Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

konkurrere

verb

Opphav

av latin concurrere ‘løpe sammen med’

Betydning og bruk

kappes om å vinne en konkurranse (1);
tevle
Eksempel
- konkurrere om førsteplassen;
- konkurrere med noen;
- hun er glad i å konkurrere og vinne
- brukt som adjektiv:
  konkurrerende lag
gå inn for å være konkurransedyktig på et marked
Eksempel
- konkurrere om kundene
- brukt som adjektiv:
  konkurrerende bedrifter

Faste uttrykk

konkurrere på noe
bruke som konkurransefortrinn
konkurrere på pris;
de må konkurrere på kvalitet
konkurrere ut
- vinne over konkurrenter
  konkurrere ut andre oppdrettere
- trenge unna
  barskogen er i ferd med å konkurrere ut bjørkeskogen

Artikkelside

trenge

verb

Opphav

av trang (

Betydning og bruk

ha behov for;
behøve;
jamfør trengende og trengt
Eksempel
- barn trenger melk;
- jeg kan trenge litt hjelp;
- de trenger ikke å bry seg
presse, trykke
Eksempel
- de trenger seg sammen om vinneren;
- han trengte på for å komme først i køen;
- tårene trenger seg fram;
- hun har trengt seg inn i et hus
i overført betydning: streve med å komme fram til noe
Eksempel
- hun forsøkte å trenge inn i det vanskelige stoffet

Faste uttrykk

trenge gjennom
bli hørt;
få oppmerksomhet
hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt;
et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
trenge seg innpå noen
være innpåsliten
han ville ikke trenge seg innpå henne
trenge unna
drive unna;
konkurrere ut
siken har trengt unna ørreten

Artikkelside

stridig

adjektiv

Betydning og bruk

trassig, gjenstridig
Eksempel
- være hard og stridig
brukt som etterledd i sammensetninger: i strid med
- - fornuftsstridig
  - lovstridig
  - naturstridig
  - rettsstridig

Faste uttrykk

gjøre noen rangen stridig
konkurrere om førsteplassen;
måle seg med noen;
utkonkurrere
ingen kan gjøre henne rangen stridig

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet;
- slå seg fordervet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ramme med sykdom, ulykke eller lignende;
ha kraftig virkning på kropp eller sanser
Eksempel
- bli slått av en ulykke;
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
sprenge, trenge
Eksempel
- granatene slo gjennom jordvollen
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
- forsvare seg
- slutte å tenke på
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- brått bli åpen
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene;
  viseren slo ut
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet

Artikkelside

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
militær grad
Eksempel
- en offiser med majors rang;
- gjestene ble plassert etter rang
plassering som noe har (i forhold til noe annet av samme art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
status, verdi
Eksempel
- ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

av rang
blant de aller beste i sitt slag
en folketaler av rang;
en opplevelse av rang
gjøre noen rangen stridig
konkurrere om førsteplassen;
måle seg med noen;
utkonkurrere
ingen kan gjøre henne rangen stridig
ha rangen
ha fortrinnsrett
bussene har rangen

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
- maten står på bordet;
- sette seg på benken;
- ligge på sofaen;
- lese på senga;
- bildet henger på veggen;
- stå på en liste;
- få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
- det er kaffe på kanna;
- ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
- bo på landet;
- være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
- bo på Senja;
- sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
- gå på kino;
- begynne på skolen;
- være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
- stå på beina;
- vaske seg på hendene;
- ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
- gå på ski;
- sette seg på sykkelen;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
- taket på huset;
- bladene på planten;
- butikken på hjørnet;
- enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
- høyden på bygget;
- fargen på veggen;
- størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
- gleden er på min side;
- ta på seg et oppdrag;
- føle noe på seg;
- hilse på noen;
- være kyndig på flere felter;
- holde seg på et høyt nivå;
- du må høre på meg;
- vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
- på slaget fem;
- midt på dagen;
- på sine gamle dager;
- gjøre noe på en time;
- de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
- jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke;
etter (2, 8)
Eksempel
- gang på gang;
- tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
- på egen bekostning;
- be noen på middag;
- være på flukt;
- klare seg på et vis;
- spille på et instrument;
- ta fisk på garn;
- kjøre på høygir;
- kreve husleie på forskudd;
- lese bøker på engelsk;
- spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
- god på smak;
- på godt og vondt;
- er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
- gå på bensin;
- konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
- en fisk på 2 kg;
- en regning på 100 kr;
- en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
- det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
- løfte på hatten;
- gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
mot
Eksempel
- rope på noen;
- se på tv;
- de titter på hverandre
brukt som verbalpartikkel
Eksempel
- drive på med noe;
- det fryser på;
- det stod ikke lenge på;
- det tok hardt på;
- skru på lyset;
- slå på radioen;
- kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
- kle på seg;
- ha på seg varme klær;
- la vente på seg;
- hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
- lyset er på;
- tv-en står på

Faste uttrykk

ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien;
tidligere, før
beregne noe på forhånd;
det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote;
hjelpe noen på fote;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av;
forkortet pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på kryss og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på langs;
på langs og på tvers
på skjeve
- på skrå;
  på skakke
  stolpene står på skjeve
- på uheldig og uønsket måte
  alt går på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
dette går rett på tverke for meg;
alt går på tverke i dag
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen;
hun var tidlig på’n 17. mai

Artikkelside

næring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt næring, trolig etter lavtysk neringe ‘underhold, fortjeneste’; jamfør nære (

Betydning og bruk

mat, føde;
næringsstoff
Eksempel
- ta næring til seg;
- det er ingen næring i kaffe
noe som virker fornyende eller forsterkende
Eksempel
- gi næring til et rykte;
- åndelig næring
yrke (2, levevei
Eksempel
- de tjenesteytende næringene
- - primærnæring
  - sekundærnæring
  - tertiærnæring
  - turistnæring

Faste uttrykk

gå noen i næringen
konkurrere med noen
vi vil ikke gå andre forhandlere i næringen
sette tæring etter næring
avpasse forbruket etter økonomisk evne;
innrette forbruket sitt etter det en tjener

Artikkelside

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Betydning og bruk

i nærheten av;
hos, ved
Eksempel
- være sammen med noen;
- kjøre med Per;
- følge med strømmen;
- gå tur med hunden;
- biff med løk;
- det ene med det andre
iberegnet
Eksempel
- fem personer med sjåføren;
- arbeidet kommer på 900 kr med moms
samtidig som
Eksempel
- trekkfuglene kommer med våren;
- bli større med tiden;
- med det samme;
- med en gang
i samme retning som;
motsatt mot (3
Eksempel
- ro med vinden
brukt i uttrykk for enighet, støtte eller lignende
Eksempel
- holde med noen
som har eller inneholder;
som bærer på, som er utstyrt med
Eksempel
- et hus med mange rom;
- gå med hatt;
- komme med mat til den syke;
- han er en mann med ideer;
- en jente med godt humør;
- en kurv med appelsiner;
- et fat med olje
om redskap, middel: ved hjelp av
Eksempel
- skrive med penn;
- slå med ljå;
- reise med buss;
- kle veggen med plater
brukt ved angivelse av kroppsdel som er i bevegelse
Eksempel
- blunke med øynene;
- vifte med hender og føtter
brukt for å angi måte noe blir gjort på
Eksempel
- gjøre noe med glede;
- ta det med ro;
- ta noen med det gode;
- alt med måte
med hensyn til;
når det gjelder
Eksempel
- hvordan går det med deg?
- vente med å svare;
- det er så rart med det;
- være forsiktig med noe;
- med sine administrative evner vil han kunne nå langt
til tross for
Eksempel
- med alle sine feil er hun et sjarmerende menneske
brukt for å uttrykke gjensidig forhold, virksomhet eller lignende
Eksempel
- konkurrere med noen;
- sammenligne seg med andre;
- hun er gift med en amerikaner
brukt ved angivelse av at noe øker eller minker
Eksempel
- lånet forrentes med 12 %
brukt som adverb for å uttrykke følge eller deltaking
Eksempel
- være med på noe;
- følge med

Faste uttrykk

ikke kunne med
ikke forstå seg på;
ikke være vant til
jeg kan ikke med sånne apper
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
med andre ord
sagt på en annen måte;
det vil si;
forkortet m.a.o.
med ett
plutselig
med flere
inkludert flere;
forkortet mfl.
med mer
og annet (av samme slaget);
forkortet m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
med rette
med god grunn
en behandling som med rette kan kalles trakassering
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
være med barn
være gravid
være med på
være enig i

Artikkelside

konkurranse

substantiv hankjønn

Uttale

konkuranˊse eller konkuranˊgse

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør konkurrere

Betydning og bruk

arrangement der en etter visse regler kjemper om å bli best, for eksempel i idrett;
tevling, kappestrid
Eksempel
- hun varmet opp før konkurransen;
- quizlaget skal delta i en konkurranse på tv
- - idrettskonkurranse
  - spørrekonkurranse
  - straffesparkkonkurranse
situasjon der en prøver å bli dominerende eller oppnå fordeler på et marked, i en bransje eller lignende
Eksempel
- økonomisk konkurranse;
- konkurransen i bransjen er hard;
- arkitekten vant konkurransen om byggeprosjektet
- - anbudskonkurranse
  - arkitektkonkurranse

Faste uttrykk

utenfor konkurranse
som ikke er påmeldt i en konkurranse
han stiller utenfor konkurranse med sin nyeste film
åpen konkurranse
konkurranse om å få et oppdrag eller oppnå en fordel der alle interesserte kan være med
arkitektene vil ha åpen konkurranse

Artikkelside

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
dansing
Eksempel
- svinge seg i dansen;
- spille opp til dans;
- trø dansen;
- bli dratt med på dansen;
- danse en munter dans
- - krigsdans
  - pardans
  - ringdans
  - selskapsdans
tilstelning med dans (1);
dansemoro
Eksempel
- gå på dans;
- dans på lokalet
musikkstykke til å danse etter;
en viss type dans (1)
Eksempel
- lære en ny dans;
- bulgarske danser;
- komponere danser
dans (1) som kunstform
Eksempel
- studere dans;
- konkurrere i dans;
- undervise dans
urolig bevegelse som minner om dans (1)
Eksempel
- en svale i vill dans;
- nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

by opp til dans
- be noen om å danse (1) med en
  by sin utkårede opp til dans;
  han ble bydd opp til dans
- arrangere, tilrettelegge for dansemoro
  samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
  orkesteret bød opp til dans med fengende låter
- i overført betydning: ta initiativ (1);
  utfordre noen
  laget bød opp til dans i andre omgang;
  opposisjonen byr regjeringen opp til dans
dans på roser
enkel eller sorgløs sak
livet er ingen dans på roser;
denne yrkesveien er ingen dans på roser;
rent økonomisk er det ingen dans på roser
dansen rundt gullkalven
strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
bli advart mot dansen rundt gullkalven;
situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
en annen dans
(bli) en annen, strengere ordning;
en motsatt situasjon;
andre boller
fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
ute av dansen
ikke lenger være blant de aktive, ledende;
ute av konkurransen
utøveren er ute av dansen i konkurransen;
selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen

Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

konkurrere

konkurrera

verb

Opphav

av latin concurrere ‘springe, strøyme saman’

Tyding og bruk

kappast om å vinne ein konkurranse (1);
tevle (1)
Døme
- konkurrere om førsteplassen;
- konkurrere med nokon;
- mange liker å konkurrere og prestere
- brukt som adjektiv:
  konkurrerande lag
gå inn for å vere konkurransedyktig på ein marknad
Døme
- konkurrere om kundane
- brukt som adjektiv:
  konkurrerande bedrifter

Faste uttrykk

konkurrere på noko
bruke noko som konkurransefortrinn
konkurrere på pris;
dei bør konkurrere på kvalitet og vareutval
konkurrere ut
- vinne over konkurrentar
  nye store kjeder kan konkurrere ut eksisterande verksemder
- trengje unna
  raudrev kan konkurrere ut fjellreven

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

trengje, trenge 2

trengja, trenga

verb

Opphav

norrønt þrøngva, þrøngja; jamfør trenge (

Tyding og bruk

presse, trykke
Døme
- trengje på for å kome fram;
- trengje seg saman kring nokon;
- ho trengjer seg fram;
- dei har trengd seg inn;
- folk trengde seg ut gjennom døra
i overført tyding: streve med å kome fram til noko
Døme
- ho prøvde å trengje seg inn i den innfløkte saka

Faste uttrykk

trengje gjennom
bli høyrd;
få merksemd
han klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
trengje seg innpå nokon
vere innpåsliten
han ville ikkje trengje seg innpå henne
trengje unna
drive unna;
konkurrere ut
engelske ord trengjer ofte unna dei norske orda

Artikkelside

stridig

adjektiv

Opphav

av stri (

Tyding og bruk

trassig, ulydig
Døme
- vere hard og stridig
brukt som etterledd i samansetningar: i strid med
- - fornuftsstridig
  - lovstridig
  - naturstridig
  - rettsstridig

Faste uttrykk

gjere nokon rangen stridig
konkurrere om førsteplassen;
måle seg med nokon;
utkonkurrere
ingen kan gjere han rangen stridig

Artikkelside

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekkje, plass’

Tyding og bruk

plassering som ein person har i eit fast (sosialt) hierarki;
militær grad
Døme
- offiserar med løytnants rang;
- plassere gjestene etter rang
plassering som noko har (i høve til noko anna av same art) ut frå kvalitet, verdi eller liknande;
status, verdi
Døme
- ha rang mellom dei fremste

Faste uttrykk

av rang
blant dei aller beste i sitt slag
ho var ein talar av rang
gjere nokon rangen stridig
konkurrere om førsteplassen;
måle seg med nokon;
utkonkurrere
ingen kan gjere han rangen stridig
ha rangen
ha førerett
fotgjengarar har rangen

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
- maten står på bordet;
- sitje på benken;
- liggje på stranda;
- lese på senga;
- biletet heng på veggen;
- stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
- det er vatn på flaska;
- ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
- bu på ein gard;
- vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
- vere heimehøyrande på Stord;
- bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
- gå på konsert;
- vere på skulen;
- dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
- kome seg på beina;
- stå på hendene;
- ha hår på brystet;
- træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
- setje seg på sykkelen;
- gå på ski;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
- taket på huset;
- ulla på sauen;
- enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
- breidda på vegen;
- fargen på veggen;
- storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
- gleda er på mi side;
- ta noko på seg;
- helse på nokon;
- vente på noko;
- få tid på seg;
- kjenne noko på seg;
- sove på saka;
- vere ekspert på fleire område;
- resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
- midt på dagen;
- på sine gamle dagar;
- gjere noko på ein time;
- hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
- eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje;
etter (2, 8)
Døme
- tusen på tusen;
- gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
- på eigen kostnad;
- vere på jakt;
- klare seg på eit vis;
- ta fisk på garn;
- skyte på langt hald;
- truge nokon på livet;
- køyre på høggir;
- krevje husleige på forskot;
- lese bøker på engelsk;
- spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
- stor på vokster;
- på godt og vondt
med hjelp av
Døme
- motoren går på bensin;
- konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
- ein fisk på to kilo;
- ein sum på 1 000 kr;
- ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
- det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
- lyfte på hatten;
- gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
mot
Døme
- rope på nokon;
- sjå på tv;
- han tittar på henne
brukt som verbalpartikkel
Døme
- drive på med noko;
- det fryser på;
- det stod ikkje lenge på;
- det tok hardt på;
- vinden står på;
- kan eg sitje på med deg?
- slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
- kle på seg;
- la vente på seg;
- han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
- tv-en er på;
- lyset står på

Faste uttrykk

ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote;
hjelpe nokon på fote;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av;
forkorta pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs;
på langs og på tvers
på skeive
- på skakke;
  på skrå
  kassene står på skeive
- på ein uheldig og uynskt måte
  alt går på skeive
på tverke
på feil eller dårleg måte;
skeis, ulagleg
dette kjem på tverke for meg;
alt går på tverke i dag
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
vere på han
vere i aktivitet
etter pausen er det på han igjen;
han var tidleg på han om morgonen

Artikkelside

næring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt næring, truleg etter lågtysk neringe ‘underhald, forteneste’; jamfør nære (

Tyding og bruk

mat, føde;
næringsstoff
Døme
- ta til seg næring;
- det er ikkje noka næring i kaffi
noko som verkar fornyande eller forsterkande
Døme
- gje næring til eit rykte;
- åndeleg næring
yrke (2, leveveg
Døme
- dei tenesteytande næringane
- - attåtnæring
  - primærnæring
  - sekundærnæring
  - turistnæring

Faste uttrykk

gå nokon i næringa
konkurrere med nokon
ho ønskjer ikkje å gå dei andre forretningane i næringa
setje tæring etter næring
avpasse forbruket etter den økonomiske stoda;
innrette forbruket sitt etter inntekta

Artikkelside

konkurranse

substantiv hankjønn

Uttale

konkuranˊse eller konkuranˊgse

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør konkurrere

Tyding og bruk

tilskiping der ein etter visse reglar kjempar om å bli best, til dømes i idrett;
kappestrid, tevling (1)
Døme
- deltakarane varma opp før konkurransen;
- laget vann konkurransen;
- stelle til leikar og konkurransar for barn
- - gjettekonkurranse
  - idrettskonkurranse
  - straffesparkkonkurranse
situasjon der ein prøver å bli dominerande eller oppnå fordelar på ein marknad, i ein bransje eller liknande
Døme
- økonomisk konkurranse;
- ho fekk stillinga i konkurranse med to andre søkjarar;
- opne for konkurranse mellom ulike aktørar
- - anbodskonkurranse
  - arkitektkonkurranse

Faste uttrykk

open konkurranse
konkurranse om å få eit oppdrag eller oppnå ein fordel der alle interesserte kan vere med
det skal vere open konkurranse før fornying av avtalane
utanfor konkurranse
som ikkje er påmeld i ein konkurranse
filmen vart vist utanfor konkurranse i Cannes

Artikkelside

trengje unna

Tyding og bruk

drive unna;

konkurrere ut;

Sjå: trengje

Døme

engelske ord trengjer ofte unna dei norske orda

Artikkelside

tevle

tevla

verb

Opphav

norrønt tefla ‘spele tavl, brettspel’

Tyding og bruk

vere med i tevling;
stri for noko;
kappast, konkurrere (1)
Døme
- tevle i hoppbakken;
- tevle om å vere best;
- han tevla med broren
- brukt som adjektiv:
  1000 tevlande deltakarer
gå inn for å vere tevlingsdyktig på ein marknad
Døme
- selskapet skal tevle på ein internasjonal it-marknad
- brukt som adjektiv:
  tevlande selskap

Artikkelside

Side 1 av 4

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

konkurrere

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

trenge

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stridig

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rang 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

på

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

næring

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

med 2II

slå 2

rang 1

med 2

slå 2

trengje, trenge 2