Nynorskordboka
kjempe 2
kjempa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjempaå kjempe | kjempar | kjempa | har kjempa | kjemp!kjempa!kjempe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kjempa + substantiv | kjempa + substantiv | den/det kjempa + substantiv | kjempa + substantiv | kjempande |
Opphav
av lågtysk kempen; samanheng med kamp (1Tyding og bruk
- delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
Døme
- kjempe på tørre nevar;
- kjempe ved fronten
- kappast, konkurrere
Døme
- kjempe om førsteplassen
- streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
Døme
- kjempe for fridom;
- ha ei sak å kjempe for;
- kjempe mot overmakta
- prøve å overvinne vanskar eller vonde kjensler
Døme
- ha indre konfliktar å kjempe med;
- kjempe med gråten