Bokmålsordboka
stridig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stridig | stridig | stridige | stridige |
Betydning og bruk
Eksempel
- være hard og stridig
- i sammensetninger: i strid med
- fornuft(s)stridig, lovstridig, naturstridig
Faste uttrykk
- gjøre en rangen stridigvære konkurrent til førsteplassen