Bokmålsordboka
trassig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| trassig | trassig | trassige | trassige |
Opphav
av trass (1Betydning og bruk
som viser trass, ulydig
Eksempel
- et trassig barn;
- han er både trassig og sur
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| trassig | trassig | trassige | trassige |