Bokmålsordboka
trass 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trass | trassen | trasser | trassene |
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som tross (1Betydning og bruk
oppsetsig, gjenstridig holdning
Eksempel
- gjøre noe på trass;
- vise trass