Bokmålsordboka
tevle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tevle | tevler | tevla | har tevla | tevl!tevle! |
tevlet | har tevlet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tevla + substantiv | tevla + substantiv | den/det tevla + substantiv | tevla + substantiv | tevlende |
tevlet + substantiv | tevlet + substantiv | den/det tevlede + substantiv | tevlede + substantiv | |
den/det tevlete + substantiv | tevlete + substantiv |
Opphav
norrønt tefla ‘spille tavl’Betydning og bruk
delta i tevling, konkurrere
Eksempel
- tevle om kongepokalen