Bokmålsordboka
twintip
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en twintip | twintipen | twintiper | twintipene |
Opphav
fra engelsk twin tip ‘tvilling tupp’, ‘dobbel tupp’Betydning og bruk
- ski eller snøbrett med bøyd tupp i begge ender, slik at en kan kjøre, hoppe og lande både framlengs og baklengs;
Eksempel
- kjøre twintip
- skidisiplin der en bruker twintip (1)
Eksempel
- konkurrere i twintip