Bokmålsordboka
slåss
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å slåss | slåss | sloss | har slåss |
Opphav
opprinnelig passiv av slå (2, med resiprok betydning ‘slå hverandre’Betydning og bruk
- slå og sparke hverandre;være i slagsmål
Eksempel
- slåss på tørre never
- være med i eller føre krig
Eksempel
- soldater som trente og sloss i Afghanistan
- konkurrere om noe
Eksempel
- hundene sloss om maten
- arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
Eksempel
- de har slåss mot overmakten hele livet
- streve hardt for å klare seg;
Eksempel
- slåss med en sykdom