Nynorskordboka
tevling
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tevling | tevlinga | tevlingar | tevlingane |
Opphav
av tevleTyding og bruk
- tilskiping der ein kjempar om å bli best;
Døme
- i tevlinga landa spydet på 93,90 m;
- ei tevling i spel, song og dans
- som etterledd i ord som
- idrettstevling
- kunnskapstevling
- det å tevle om å vere best eller mest dominerande på eit felt;
Døme
- tevling om makt og posisjonar;
- skipet gav reiarlaget hard tevling på sognefjordrutene