Avansert søk

576 treff

Bokmålsordboka 284 oppslagsord

grad 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘skritt, trinn’

Betydning og bruk

  1. steg (1) på en konkret eller abstrakt skala;
    intensitet, styrke
    Eksempel
    • i den grad en kan snakke om ytringsfrihet;
    • landet har høy grad av selvforsyning;
    • i hvilken grad er det tilrådelig?
    • saken var i høyeste grad alvorlig
  2. Eksempel
    • embetseksamen av høyere grad;
    • en akademisk grad;
    • majors grad
  3. i språkvitenskap: betegnelse for formene positiv, komparativ eller superlativ av et adjektiv (eller adverb)
    Eksempel
    • norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Eksempel
    • en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
  5. enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av en rett vinkel eller ¹⁄₃₆₀ av en sirkel;
    jamfør gon
    Eksempel
    • en vinkel på 60 grader;
    • et vinkelmål på 60°
  6. enhet som en meridian eller en parallellsirkel inndeles i
    Eksempel
    • 71 grader nord;
    • Tromsø by ligger på 67° nord
  7. enhet for temperatur
    Eksempel
    • vann koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er nesten 30 grader ute nå

Faste uttrykk

  • forhør av tredje grad
    forhør under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i yrke eller lignende)
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
  • så til de grader
    brukt forsterkende;
    veldig, innmari
    • han overdriver så til de grader

grad 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Grat ‘bergrygg, ryggrad’

Betydning og bruk

  1. skarp kant på et arbeidsstykke (etter sliping eller lignende)
  2. skrått innskåret kant på trestykke til innfelling

grade

verb

Opphav

av grad (2

Betydning og bruk

  1. ta bort grad (2, 1) på arbeidsstykke
  2. felle inn med grad (2, 2)

ta temperaturen

Betydning og bruk

  1. måle grad av varme
    Eksempel
    • ta temperaturen på noen
  2. skaffe seg et inntrykk av eller overblikk over noe
    Eksempel
    • ta temperaturen på norsk næringsliv

tempo

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

grad av hastighet eller fart på bevegelse eller virksomhet
Eksempel
  • holde et høyt tempo;
  • slentre av gårde i et bedagelig tempo;
  • arbeide i et forrykende tempo;
  • sette opp tempoet på musikken

temperatur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin temperatura ‘passende blanding’

Betydning og bruk

  1. grad av varme
    Eksempel
    • lav temperatur;
    • måle temperaturen i havet;
    • i morgen blir det behagelig temperatur
  2. temperatur (1) uttrykt som tall på en skala
    Eksempel
    • liste over dagens temperaturer;
    • hva er temperaturen?
  3. kroppsvarme
    Eksempel
    • du har normal temperatur;
    • barnet har høy temperatur
  4. i overført betydning: grad av følelsesmessig engasjement;
    Eksempel
    • situasjonen skapte høy temperatur i kampen
  5. i overført betydning: grad av aktivitet
    Eksempel
    • temperaturen i boligmarkedet er stigende
  6. i musikk: avvik fra absolutt renstemmighet i et orgel eller lignende

Faste uttrykk

  • absolutt temperatur
    temperatur målt fra det absolutte nullpunkt
  • kritisk temperatur
    temperatur da en kjemisk eller fysisk endring foregår
  • ta temperaturen
    • måle grad av varme
      • ta temperaturen på noen
    • skaffe seg et inntrykk av eller overblikk over noe
      • ta temperaturen på norsk næringsliv

temmelig

adverb

Opphav

fra lavtysk ‘passende’

Betydning og bruk

i stor grad;
ganske, nokså
Eksempel
  • vi var temmelig slitne;
  • det er temmelig nøyaktig et år siden

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

trolig gjennom dansk, fra lavtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Betydning og bruk

brukt i forsterkende uttrykk og mildere eder: fanden (1
Eksempel
  • hva pokker gjør vi nå?
  • du må bruke vettet, for pokker!

Faste uttrykk

  • dra pokker i vold
    dra langt bort;
    forsvinne;
    dra fanden i vold
  • gi pokker i
    ikke bry seg om;
    blåse i
  • som bare pokker
    i svært høy grad
    • musikken er melodiøs som bare pokker

som verst

Betydning og bruk

på det mest intense;
i høyeste grad;
Se: verst
Eksempel
  • når det stormer som verst

universell utforming

Betydning og bruk

utforming av produkter, bygninger eller annet på en slik måte at de i størst mulig grad kan brukes av alle;
Eksempel
  • universell utforming av nettsider;
  • krav om universell utforming av nye bygg

Nynorskordboka 292 oppslagsord

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg

grad 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Grat ‘bergrygg, ryggrad’

Tyding og bruk

  1. skarp kant på eit arbeidsstykke (til dømes etter sliping eller støyping)
  2. skrått innskoren kant på trestykke som skal fellast saman

grade

grada

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av grad (2

Tyding og bruk

  1. ta bort grad (2, 1) på arbeidsstykke
  2. felle inn med grad (2, 2)
    Døme
    • grade stykka i hop;
    • grade utor

ta temperaturen

Tyding og bruk

  1. måle grad av varme
    Døme
    • ta temperaturen på nokon
  2. skaffe seg eit inntrykk av eller overblikk over noko
    Døme
    • ta temperaturen på stemninga blant publikum

tempo

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

grad av snøggleik på rørsle eller verksemd
Døme
  • halde eit høgt tempo;
  • springe i sitt eige tempo;
  • syngje i eit langsamt tempo;
  • setje opp tempoet på arbeidet

temperatur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin temperatura ‘høveleg blanding’

Tyding og bruk

  1. grad av varme
    Døme
    • høg temperatur;
    • måle temperaturen i havet;
    • i dag er det behageleg temperatur
  2. temperatur (1) uttrykt som tal på ein skala
    Døme
    • liste over temperaturane ulike stader;
    • kva er temperaturen?
  3. kroppsvarme
    Døme
    • du har normal temperatur;
    • barnet har litt høg temperatur
  4. i overført tyding: grad av kjenslemessig engasjement;
    Døme
    • temperaturen i debatten er høg
  5. i overført tyding: grad av aktivitet
    Døme
    • drive opp temperaturen i økonomien
  6. i musikk: avvik frå absolutt reinstemming i eit orgel eller liknande

Faste uttrykk

  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • kritisk temperatur
    temperatur da ei kjemisk eller fysisk endring går føre seg
  • ta temperaturen
    • måle grad av varme
      • ta temperaturen på nokon
    • skaffe seg eit inntrykk av eller overblikk over noko
      • ta temperaturen på stemninga blant publikum

varmeeffekt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grad av effekt varmen har;
produsert eller forbrukt varemenergi per tidseining (målt i watt)

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom dansk, frå lågtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Tyding og bruk

brukt i forsterkande uttrykk og mildare eidar: fanden (1
Døme
  • køyr, for pokker!
  • ikkje pokker om eg gjev meg

Faste uttrykk

  • dra pokker i vald
    dra langt av garde;
    forsvinne;
    dra fanden i vald
  • gje pokker i
    ikkje bry seg om;
    blåse i
  • som berre pokker
    i svært høg grad
    • dei stakk frå staden, fort som berre pokker

 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringte telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som det blir nemnd eller går fram av samanhengen
    Døme
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • kvar har du vært så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • det er så si sak;
    • i så fall;
    • i så måte;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som skilshelsing når ein snart møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart

topp-punkt, toppunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i matematikk: punkt der dei to beina i ein vinkel møtest
    Døme
    • toppvinklar har sams topp-punkt
  2. høgaste punkt;
    høgaste grad