Artikkelside

Bokmålsordboka

gon

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en gongonengongonene

Opphav

fra gresk ‘vinkel’

Betydning og bruk

enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₄₀₀ av en sirkel;
tidligere nygrad;
jamfør grad (1, 5)