Bokmålsordboka
grad 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grad | graden | grader | gradene |
Opphav
av tysk Grat ‘bergrygg, ryggrad’Betydning og bruk
- skarp kant på et arbeidsstykke (etter sliping eller lignende)
- skrått innskåret kant på trestykke til innfelling