Bokmålsordboka
hinmann
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hinmann | hinmannen | hinmenn | hinmennene |
Opphav
av hinBetydning og bruk
særlig i bestemt form entall: djevelen
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hinmann | hinmannen | hinmenn | hinmennene |