Nynorskordboka
grad 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein grad | graden | gradar | gradane |
Opphav
av tysk Grat ‘bergrygg, ryggrad’Tyding og bruk
- skarp kant på eit arbeidsstykke (til dømes etter sliping eller støyping)
- skrått innskoren kant på trestykke som skal fellast saman