Bokmålsordboka
potens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en potens | potensen | potenser | potensene |
Opphav
fra latin ‘makt, kraft’, av potens ‘mektig’Betydning og bruk
- manns evne til å utføre samleie;motsatt impotens
- mat. produkt av et antall like faktorer
Eksempel
- tre (opphøyd) i fjerde potens (skrevet 34)
- i overført betydning: grad
- scenekunst i høyeste potens