Bokmålsordboka
eksponent
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en eksponent | eksponenten | eksponenter | eksponentene |
Opphav
fra latin; av eksponereBetydning og bruk
- tall som angir hvor mange ganger et bestemt tall skal multipliseres med seg selv
Eksempel
- i uttrykket ‘23’ er ‘3’ eksponent
- typisk representant for et syn, en idé, en retning eller lignende
Eksempel
- organisasjonen er en eksponent for fremmedfrykten i samfunnet;
- han er en ledende eksponent for stilen;
- en eksponent for utviklingen