Bokmålsordboka
vis 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vis | vist | vise | vise |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| visere | visest | viseste |
Opphav
norrønt víss; beslektet med viteBetydning og bruk
- som skjønner noe godt;svært klok;lærd
Eksempel
- de vise menn fra Østerland
- brukt som substantiv:
- en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare
- om ytring eller handling: som vitner om god forstand
Eksempel
- de fulgte det vise rådet