Artikkelside

Bokmålsordboka

adjektiv

Bøyingstabell for dette adjektivet
entall			flertall
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall
menig	menig	menige	menige

av lavtysk mene ‘allmenn, sams’

som ikke hører til leder- eller toppsjiktet;
alminnelig;
jamfør menigmann
Eksempel
- den menige mann;
- menige partimedlemmer
i militæret: som ikke har befalsgrad
Eksempel
- en menig soldat
- brukt som substantiv
  korporaler og menige

ledende menig
grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører