Artikkelside

Bokmålsordboka

adjektiv

Bøyingstabell for dette adjektivet
entall			flertall
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall
menig	menig	menige	menige

Bøyingstabell for dette adjektivet (gradbøying)
gradbøying
komparativ	superlativ ubestemt form	superlativ bestemt form
menigere	menigst	menigste

av lavtysk mene ‘allmenn, sams’

som ikke hører til leder- eller toppsjiktet;
alminnelig;
jamfør menigmann
Eksempel
- den menige mann;
- menige partimedlemmer
i militæret: som ikke har befalsgrad
Eksempel
- en menig soldat
- brukt som substantiv:
  korporaler og menige

ledende menig
grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører