Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
749 treff
Bokmålsordboka
345
oppslagsord
gode
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
gåde
Opphav
norrønt
goði
, av
goð
‘gud’
Betydning og bruk
islandsk høvding i fristatstiden (tiden før 1261)
Artikkelside
gode
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góði
;
av
god
Betydning og bruk
noe som er nødvendig for å ha det bra
;
positiv ting, fordel, vinning
Eksempel
god helse er et
gode
;
arbeide for en rettferdig fordeling av
godene
;
lovfestet ferie er et
gode
;
materielle
goder
;
ta for seg av livets
goder
som etterledd i ord som
frynsegode
samfunnsgode
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
;
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
:
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
:
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
:
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 7)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon
eller lignende
;
gjerne
(2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt
;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt
;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
flest
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flestr
,
superlativ av
mang
og
mange
;
jamfør
komparativ
flere
Betydning og bruk
som det er mest av i antall
;
mest tallrik
Eksempel
partiet som fikk flest stemmer i valget
;
de fleste land
brukt
som substantiv
:
de fleste er positive til forslaget
Faste uttrykk
flest mulig
så mange som mulig
vi ønsker å tilby dette til flest mulig
folk flest
folk i sin alminnelighet
;
flertallet
noe som kommer folk flest til gode
;
musikk for folk flest
Artikkelside
komme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
koma
Betydning og bruk
nærme seg
;
bevege seg mot
Eksempel
det
kommer
noen nedover veien
;
der
kommer
bussen
;
hunden kom settende
;
de kom farende i full fart
;
kom nå, da!
nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling)
;
ankomme, innfinne seg
Eksempel
hun
kommer
nok snart
;
det har kommet mange gjester
;
det ble mørkt før de kom fram
;
det begynte å
komme
varme i lufta
;
hjemlengselen kom over henne
;
han vred seg når smertene kom
;
svaret kom omgående
;
er posten
kommet
?
kom snart igjen!
bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
Eksempel
komme i brann
;
han kom ikke til skade
;
hun kom til bevissthet i går
;
komme til krefter etter sykdommen
;
komme
til seg selv
;
komme
i tanker om noe
;
komme
i stemning
bli synlig
;
dukke opp
Eksempel
nå
kommer
sola
;
komme
fram bak en stein
;
bilen kom rundt svingen
;
komme
i avisen
;
boka kom ut i fjor
;
det kom fram at konflikten hadde vart lenge
utgå fra
;
stamme fra
Eksempel
et sted må pengene
komme
fra
;
de
kommer
fra en fornem familie
;
hvor
kommer
du fra?
følge
(
3
III
, 2)
Eksempel
uka som
kommer
;
det
kommer
under neste kapittel
;
de kom like bak oss
;
etter a kommer b
brukt som adjektiv:
kommende slekter
nå (til et visst punkt, en viss tilstand
eller lignende
)
Eksempel
båten kom vel i havn
;
de kom velberget over fjellet
;
komme
til enighet om noe
;
komme
til side 72 i boka
;
komme
på fote igjen
;
komme
til makten
;
vi
kommer
ingen vei uten hjelp
;
dette problemet
kommer
vi ikke forbi
være utstyrt (med)
Eksempel
bilmodellen
kommer
også med en større motorvariant
få orgasme
Faste uttrykk
ikke komme på tale
være uaktuelt
det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
kom an!
skynd deg!
bli med!
komme an på
avhenge av
det kommer an på om jeg får fri den dagen
komme av
ha sitt opphav i
;
skyldes
forsinkelsen kom av mye trafikk
komme borti
støte borti
;
berøre
jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
ha å gjøre med
;
få kontakt med
bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
komme for en dag
bli avslørt
;
bli oppdaget
sannheten kom for en dag mange år senere
komme fram med
vise, røpe
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme i gang
begynne
komme opp i
bli dratt inn i noe uten å ville det
hun kommer stadig opp i problemer
bli trukket ut til å ha eksamen i
hele klassen kom opp i engelsk
komme opp med
finne fram til, foreslå
de kom opp med mange gode ideer
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
komme på
få en idé eller tanke
;
huske
dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på
;
jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
komme seg
bli bedre
åker og eng kom seg fort etter at det kom regn
;
hun har
kommet
seg etter influensaen
;
han har kommet seg i matte det siste året
komme seg fra
lure seg unna noe
komme til livs
få gjort ende på (noe eller noen)
vi må komme mobbingen til livs
komme til verden
bli født
hun kom til verden i mai
komme til å
om framtid:
skulle
(1)
,
ville
(
2
II
, 4)
hun kommer til å greie oppgaven
slumpe
;
få mulighet til
han kom til å tenke på noe
komme ut
bli utgitt
romanen kommer ut til høsten
bli kjent
dette er konfidensielt og må ikke komme ut
stå fram
;
fortelle andre at en er skeiv
han kom ut som homofil for mange år siden
komme ut av det
miste sammenhengen
;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
komme ut for
bli utsatt for
jeg kom ut for et uhell i går
Artikkelside
øre
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyra
Betydning og bruk
hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
Eksempel
ha store, utstående
ører
;
ha ringer i
ørene
;
en katt med dusker på ørene
øre
(
3
III
, 1)
brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
Eksempel
en svak lyd nådde
ørene
;
høre dårlig på det høyre
øret
;
ikke tro sine egne
ører
;
slikt lyder rart for et norsk
øre
sans, forståelse
;
jamfør
musikkøre
,
språkøre
Eksempel
ha øre for musikk
utstående ørelignende del av noe
;
jamfør
eseløre
(2)
Eksempel
ørene
på en gryte
Faste uttrykk
bli het om ørene
bli opphisset
det indre øret
del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øret
del av høreorgan på utsiden av kroppen
en skal høre mye før ørene faller av
brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
få dotter i ørene
plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
få så ørene flagrer
bli kraftig irettesatt
;
få sterk kritikk
gå inn det ene øret og ut av det andre
bli glemt like fort som en hører det
ha en rev bak øret
være lur eller underfundig
ha ørene med seg
følge godt med
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke ørens lyd å få
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
komme en for øre
få høre, få greie på (noe)
lukke ørene for
late som en ikke hører eller merker noe
de lukket ørene for alle advarslene
låne øre til
høre velvillig på
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
musikk i ørene
noe en blir glad for å høre
denne nyheten må ha vært musikk i ørene
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
skurre i ørene
være lite troverdig
budskapet skurret i mine ører
smile fra øre til øre
være svært blid
;
smile bredt
snakke/tale for døve ører
ikke få gjennomslag for ideene sine
de har gode poenger, men snakker for døve ører
;
hele karrieren har hun talt for døve ører
spisse ørene
høre godt etter
orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
til langt/godt/opp over ørene
svært mye
bruke penger til langt over ørene
;
sitte med gjeld til godt over ørene
;
ha gjeld til opp over ørene
tute ørene fulle med
stadig gjenta noe
eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt
;
vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside
særklasse
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å ha svært gode evner, egenskaper eller kvaliteter innenfor et felt eller område
Eksempel
skihopperen viste særklasse
Faste uttrykk
i særklasse
av særlig høy kvalitet
;
førsteklasses
Sverige var i særklasse i mesterskapet
i høy grad
kommunen er i særklasse dårligst til å kildesortere
Artikkelside
laurbær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
laur-
, av
laurus
‘laurbærtre’
Betydning og bruk
eviggrønt prydtre med læraktige blad
;
Laurus nobilis
blåsvart steinfrukt av
laurbær
(1)
laurbærkrans
;
berømmelse
,
ære
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
hvile på laurbærene/sine laurbær
ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjoner
Artikkelside
hvile på laurbærene/sine laurbær
Betydning og bruk
ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjoner
;
Se:
hvile
,
laurbær
Artikkelside
hvile
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hvíla
Betydning og bruk
ta seg en hvil
;
slappe av
Eksempel
det blir ikke mye tid til å hvile
;
hun lå og hvilte på sofaen
være ut av bruk
;
ligge nede
Eksempel
arbeidet hviler
;
jorda hviler
;
våpnene hviler
ligge, støtte seg på
Eksempel
hvile
hodet i hendene
;
lista som sengebunnen
hviler
på, er for smal
;
det
hviler
en forbannelse over det huset
ligge i sin grav
Eksempel
her hviler …
;
la henne hvile i sin grav
;
hvil i fred
gi hvile
Eksempel
hvile
beina
;
hvile
øynene på noe
ligge tungt på en
;
være avhengig av
Eksempel
all skylden
hviler
på meg
;
ansvaret hviler på henne
om planter: være i en
hvileperiode
(2)
Faste uttrykk
hvile middag
sove litt etter middagen
mor hviler alltid middag
hvile på laurbærene/sine laurbær
ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjoner
hvile på årene
slutte å ro uten å trekke inn årene
ta det med ro
i denne bransjen kan en ikke hvile på årene
hvile seg
ta seg en pause
;
slappe av
hvile ut
bli uthvilt
på stedet hvil!
brukt som kommandorop i militæret
stå på stedet hvil
ikke komme videre i arbeid, utvikling
eller lignende
Artikkelside
Nynorskordboka
404
oppslagsord
gode
4
IV
goda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere god mot
kjæle med, gje klem
Døme
ho goda han
refleksivt
: godgjere seg
Døme
gode seg med maten
refleksivt
: bli god
Døme
vêret har goda seg
Artikkelside
gode
1
I
,
gòde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
gåde
Opphav
norrønt
goði
, av
goð
‘gud’
Tyding og bruk
islandsk hovding i fristattida (tida før 1261)
Artikkelside
gode
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
góði
;
av
god
Tyding og bruk
gagn
Døme
det er liten gode i det
Artikkelside
gode
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som fyller daglege behov
eller
tryggjer velferda for folk
;
god ting, positivt tilhøve, føremon
Døme
materielle gode
;
fridomen er eit stort gode
;
få del i goda
;
trygder og andre gode
;
rettferdig fordeling av goda i verda
som etterledd i ord som
frynsegode
samfunnsgode
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon
eller liknande
;
gjerne
(
2
II
, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt
;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt
;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
;
han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
ha mykje å seie
vere viktig eller ha stor innverknad
;
spele ei stor rolle
ho har mykje å seie i nabolaget
;
arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen
;
det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
mykje til kar
dugeleg
(1)
;
ein
grepa
kar
sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
mykje vil ha meir
har ein mykje, vil ein ofte ha meir
han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
;
han gjekk utan så mykje som eit farvel
Artikkelside
flest
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
flestr
,
superlativ av
mang
og
mange
;
jamfør
komparativ
fleire
Tyding og bruk
som det er mest av i tal
;
mest talrik
Døme
kandidaten som fekk flest røyster
;
dei fleste land
brukt som substantiv
dei fleste har det slik
Faste uttrykk
flest mogleg
så mange som mogleg
flest mogleg skal få delta
folk flest
folk i det heile
;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode
;
musikk for folk flest
Artikkelside
øyre
2
II
,
øyra
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
ein hund med hengande øyre
øyre
(
2
II
, 1)
brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
;
høyre dårleg på høgre øyret
sans, forståing
;
jamfør
musikkøyre
,
språkøyre
Døme
ha eit godt øyre for musikk
utståande, øyreliknande del av noko
;
jamfør
eseløyre
(2)
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
bli heit om øyra
bli opphissa
det indre øyret
del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øyret
del av høyreorgan på utsida av kroppen
ein skal høyre mykje før øyra dett av
brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
få dottar i øyra
brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha ein rev bak øyret
vere lur eller underfundig
ha øyra med seg
følgje godt med
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje vilje høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
låne øyre til
høyre velvillig på
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
musikk i øyra
noko ein blir glad for å høyre
desse lovnadene lyder som musikk i øyra
sitje med lange øyre
lytte nysgjerrig
skurre i øyra
vere lite truverdig
skamrosinga skurra i øyra
smile frå øyre til øyre
vere svært blid
;
smile breitt
snakke/tale for dauve øyre
ikkje få gjennomslag for ideane sine
dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre
;
heile karrieren har ho tala for dauve øyre
spisse øyra
høyre godt etter
no må de spisse øyra!
dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
til langt/opp over øyra
svært mykje
setje seg i gjeld til langt over øyra
;
ha lån til opp over øyra
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd
;
resonnere
Døme
tenkje
logisk
;
tenkje
seg til resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og tenkje
;
eg tenkjer betre når eg skriv
;
det var rart, tenkte han
brukt som adjektiv:
eit tenkjande menneske
;
tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
eg tenkjer ofte på deg
;
tenkje
bakover i tida
;
ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Døme
eg kan tenkje meg at det var vanskeleg
;
ei slik løysing er lett å tenkje seg
brukt som adjektiv:
eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan
;
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
;
dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt
;
meine
(3)
,
synast
(3)
Døme
kva tenkjer du om saka?
ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer
;
dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Døme
tenk det!
tenkje seg til at eg skulle sjå deg her
Faste uttrykk
ha tenkt til
ha som plan
;
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
,
kome til å
(1)
dei har tenkt til å gifte seg
;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp
;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til
;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då
;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane
;
fundere
(2)
,
grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein
;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko
;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet
;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv
;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
vere merksam på
ein må tenkje over korleis ein snakkar
tenkje grundig på
;
gruble
,
fundere
tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane
;
gruble
,
tenkje etter
tenkje seg om to gonger
;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd
;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere
etla
til
;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside
kome
2
II
,
komme
2
II
koma, komma
verb
kløyvd infinitiv:
koma, komma
Vis bøying
Opphav
norrønt
koma
Tyding og bruk
nærme seg
;
vere i rørsle mot
Døme
det kjem folk
;
der kjem toget
;
dei kom farande i full fart
;
hunden kom springande
;
kom no, da!
nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling)
;
møte opp, vitje
Døme
dei kom samstundes
;
dei kom ikkje fram før etter middag
;
endeleg kjem våren
;
det kom regn på isen
;
sorga kom over han
;
pakka kom fram i går
;
kom snart att!
bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
Døme
kome
i brann
;
ho er
komen
til medvit
;
han
kom
til skade
;
kome
til krefter etter sjukdomen
;
kome til seg sjølv att
;
kome i tankar om noko
;
dei kom raskt i god stemning
syne seg
;
dukke opp
Døme
spirene
kjem
til våren
;
ho kom fram frå gøymestaden
;
bilen kom rundt svingen
;
boka kom ut i haust
;
saka kjem i avisa i morgon
;
det kom fram mykje misnøye på møtet
gå ut frå
;
stamme frå
Døme
ein stad må pengane kome frå
;
dei kjem frå ei stor slekt
;
kvar kjem du frå?
følgje
(
3
III
, 2)
Døme
det kjem i neste kapittel
;
dei kom rett etter oss
;
vi skal på hytta i helga som kjem
;
etter a kjem b
brukt som adjektiv:
komande generasjonar
nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
Døme
båten kom vel i hamn
;
dei kom trygt over fjellet
;
kome til semje om noko
;
kome gjennom boka
;
kome på fote att
;
kome til makta
;
vi kjem ingen veg utan hjelp
;
dette problemet kjem vi ikkje forbi
vere utstyrt (med)
Døme
bilen kjem med firhjulsdrift
få orgasme
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
kom an!
skund deg!
bli med!
kome an på
vere avhengig av
det kjem an på om eg får fri den dagen
kome av
ha opphavet sitt i
konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
kome borti
støyte borti
;
røre ved
eg kom borti kaffikoppen så han velta
ha å gjere med
;
få kontakt med
uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
kome for ein dag
bli avslørt
;
bli oppdaga
det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
kome fram med
vise, røpe
kome godt med
vere til god nytte eller hjelp
dei ekstra kronene kom godt med
kome i gang
byrje
kome opp i
bli dregen inn i noko utan å vilje det
ho kjem stadig opp i problem
bli trekt ut til å ha eksamen i
eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
kome opp med
finne fram til, føreslå
dei kom opp med mange gode idear
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
kome på
få ein idé eller tanke
;
hugse
eg kjem ikkje på noka betre forklaring
;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
kome seg
bli betre
planta kom seg da ho fekk vatn
;
han kjem seg etter sjukdomen
;
ho har kome seg i matte
kome seg frå
lure seg unna noko
kome til livs
få gjort ende på (noko eller nokon)
dette problemet må vi kome til livs
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
kome til å
om framtid:
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
ho kjem til å greie oppgåva
;
kome
til å miste synet
slumpe
;
få høve til
han kom til å tenkje på noko
kome ut
bli gjeven ut
den første plata deira kom ut i vår
bli kjend
det som hende, må aldri kome ut
stå fram
;
fortelje til andre at ein er skeiv
ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
kome ut for
bli utsett for
eg kom ut for eit uhell i går
Artikkelside
1
2
3
…
41
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
41
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100