Bokmålsordboka
utmerket, utmerka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utmerka | utmerka | utmerka | utmerka | 
| utmerket | utmerket | utmerkede | utmerkede | 
| utmerkete | utmerkete | ||
Betydning og bruk
som har merket seg ut (særlig positivt); 
svært god
Eksempel
- et utmerket resultat
- brukt som adverb:- maten smaker utmerket