Bokmålsordboka
hellig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
hellig | hellig | hellige | hellige |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
helligere | helligst | helligste |
Opphav
norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1Betydning og bruk
- som er knyttet eller viet til en guddom;som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;opphøyd over alt verdslig;
Eksempel
- Gud er hellig;
- Den hellige ånd;
- den hellige skrift;
- hellige kuer;
- hellige bøker;
- den hellige Birgitta;
- Olav den hellige;
- stå på hellig grunn;
- pilegrimsferd til det hellige land;
- et tempel i den hellige byen Varanasi
- verdifull, dyrebar, umistelig
Eksempel
- et hellig minne;
- fedrelandets hellige jord
Eksempel
- i hellig vrede
Faste uttrykk
- det aller helligste
- det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
- rom der det mest verdifulle oppbevares;
bestestue, sjefskontor eller lignende- bli med inn i det aller helligste
- hellig krigkrig som føres av religiøse grunner
- oppfordre til hellig krig
- holde helligvie til gudsdyrking;
vise ærbødighet overfor- holde hviledagen hellig;
- holde Guds navn hellig