Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
349 treff

Bokmålsordboka 168 oppslagsord

dele 2

verb

Opphav

norrønt deila(st); opprinnelig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stykke opp en helhet i mindre enheter;
    kløyve, skille
    Eksempel
    • rommet er delt i to;
    • hun delte eplet i små biter
    • brukt som adjektiv:
      • delte meninger
  2. Eksempel
    • gange og dele;
    • 18 delt på 6 er 3
  3. skifte (2, 5), fordele;
    levere
    Eksempel
    • de deler på oppgavene;
    • slektningene delte arven mellom seg;
    • dele utbyttet likt
  4. ha felles eierskap over;
    ha sammen
    Eksempel
    • dele rom;
    • idrettsutøverne delte seieren;
    • dele omsorgen for barna
  5. meddele, fortelle, informere;
    gi andre innsikt i
    Eksempel
    • dele et innlegg på sosiale medier;
    • de delte sine innerste tanker;
    • dele strategien med resten av laget;
    • han var ikke redd for å dele meningene sine

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelinger;
    gruppere, avgrense (2)
    • dele inn elevene i fire grupper;
    • teksten er delt inn avsnitt
  • dele seg
    splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
    samle seg i to eller flere grupperinger
    • cellene deler seg;
    • partiet delte seg i to
  • dele syn
    være enig
    • vi deler syn på mange vesentlige punkter;
    • de unge deler ikke alltid syn med de eldre
  • dele ut
    gi (1), overrekke;
    fordele
    • dele ut en pris;
    • dele ut brosjyrer
Artikkelside

dele 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt deili

Betydning og bruk

grenselinje mellom eiendommer;
Eksempel
  • delet mellom tomtene våre;
  • derfra skulle delet gå til en stor stein
Artikkelside

snitte 2

verb

Betydning og bruk

  1. dele opp eller åpne noe opp med skarpt redskap;
    Eksempel
    • snitte av en brødskive;
    • snitte en pølse i skiver;
    • snitte hull i noe
  2. skjære, spikke til;
    Eksempel
    • snitte ornamenter;
    • snitte barken av et tre
  3. stryke tett (forbi);
    sneie
    Eksempel
    • snitte gatehjørner i full fart

Faste uttrykk

  • snitte av
    skjære eller kutte slik at noe løsner
    • snitte av teipen på pakken
  • snitte opp
    sprette eller skjære opp;
    åpne
    • snitte opp en pose
Artikkelside

dele søsterlig

Betydning og bruk

dele likt (som søstre bør gjøre);
jamfør dele broderlig;
Eksempel
  • lagene delte søsterlig på poengene
Artikkelside

søsterlig

adjektiv

Betydning og bruk

som er karakteristisk for eller som sømmer seg en søster;
kjærlig, vennlig (som en søster skal være overfor søsken)
Eksempel
  • søsterlig kjærlighet

Faste uttrykk

  • dele søsterlig
    dele likt (som søstre bør gjøre);
    jamfør dele broderlig
    • lagene delte søsterlig på poengene
Artikkelside

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. med form som en sirkel, ellipse eller lignende
    Eksempel
    • en rund bordplate;
    • et rundt hull;
    • et barn med store, runde øyne
  2. med form som en kule, sylinder eller lignende
    Eksempel
    • være rund som et egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokker
  3. Eksempel
    • en bestemor med trinne, runde armer
  4. Eksempel
    • være rund i ryggen
  5. om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat;
    ikke sløyd
    Eksempel
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengelig;
    Eksempel
    • en rund fyr
  7. som ikke støter noen;
    som unngår problemer
    Eksempel
    • runde og ufarlige samtaler
  8. Eksempel
    • runde formuleringer;
    • runde talemåter
  9. om tall eller sum: som er delelig med 10;
    avrundet
    Eksempel
    • sende en rund sum;
    • feire runde år
  10. Eksempel
    • musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
  11. om smak: fyldig (4)
    Eksempel
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • ligge rund
    ligge fullt påkledd
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • rund i kantene
    tolerant og medgjørlig;
    romslig (2)
  • rundt regnet
    omtrent
Artikkelside

todeling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å dele i to eller bli delt i to
Eksempel
  • todeling av landet;
  • todeling av arbeidsmarkedet
Artikkelside

stratifisere

verb

Opphav

fra latin, av stratum ‘lag’

Betydning og bruk

  1. blande eller legge frø lagvis i fuktig sand, jord eller torv for å sette i gang påskynde spiring
  2. dele i noenlunde ensartede klasser
Artikkelside

utdeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dele ut eller gi ut til noen
Eksempel
  • utdeling av stipender
Artikkelside

utdele

verb

Betydning og bruk

gi i smådeler eller porsjoner (til flere);
fordele;
Eksempel
  • utdele suppe til de fattige;
  • stipendene utdeles i mars;
  • alle har fått utdelt hver sin bok
Artikkelside

Nynorskordboka 181 oppslagsord

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. skifte (2, 5), fordele;
    Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside

dele 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt deili

Tyding og bruk

grenselinje mellom eigedomar;
Døme
  • bruket ligg i delet mellom dei opne markene i nord
Artikkelside

snitte 2

snitta

verb

Tyding og bruk

  1. dele opp eller opne noko opp med skarp reiskap;
    Døme
    • snitte hol i noko;
    • snitte av ei brødskive;
    • snitte ei gulrot i bitar
  2. skjere eller spikke til;
    Døme
    • snitte borken av eit tre;
    • snitte ornament
  3. stryke heilt innåt;
    sneie
    Døme
    • snitte gatehjørna i full fart

Faste uttrykk

  • snitte av
    skjere eller kutte av slik at noko losnar
    • snitte av teipen rundt pakka
  • snitte opp
    sprette eller skjere opp;
    opne
    • snitte opp ein pose
Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå kompromiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje ut
    sende bøker, blad og liknande på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?
Artikkelside

systerleg, søsterleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er særmerkt for eller som sømer seg ei syster;
kjærleg, venleg (som ei syster imot sysken)
Døme
  • systerleg kjærleik

Faste uttrykk

  • dele systerleg
    dele likt (som systrer bør gjere);
    jamfør dele broderleg
    • jentene delte systerleg på medaljane
Artikkelside

dele systerleg

Tyding og bruk

dele likt (som systrer bør gjere);
jamfør dele broderleg;
Sjå: systerleg
Døme
  • jentene delte systerleg på medaljane
Artikkelside

halvere

halvera

verb

Opphav

av halv (1 og -ere

Tyding og bruk

  1. dele i to like store delar
    Døme
    • halvere ei linje
  2. minske til det halve
    Døme
    • halvere kostnadene;
    • røystetalet er halvert
Artikkelside

stratifisere

stratifisera

verb

Opphav

frå latin, av stratum ‘lag’

Tyding og bruk

  1. blande eller leggje frø lagvis i jord, sand, torv eller liknande for å setje i gang eller skunde på spiring
  2. dele i nokolunde einsarta klasser
Artikkelside

distriktsvis

adjektiv

Opphav

jamfør -vis

Tyding og bruk

som er delt inn etter distrikt (1)
Døme
  • distriktsvis inndeling;
  • dele ut fleire ferjesamband i distriktsvise pakkar
  • brukt som adverb
    • oppstå distriktsvis
Artikkelside

utdeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dele eller gje ut til nokon
Døme
  • utdeling av medaljar
Artikkelside