Bokmålsordboka
stratifisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stratifisere | stratifiserer | stratifiserte | har stratifisert | stratifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stratifisert + substantiv | stratifisert + substantiv | den/det stratifiserte + substantiv | stratifiserte + substantiv | stratifiserende |
Opphav
fra latin, av stratum ‘lag’Betydning og bruk
- blande eller legge frø lagvis i fuktig sand, jord eller torv for å sette i gang påskynde spiring
- dele i noenlunde ensartede klasser