Bokmålsordboka
stratifisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stratifisere | stratifiserer | stratifiserte | har stratifisert | stratifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stratifisert + substantiv | stratifisert + substantiv | den/det stratifiserte + substantiv | stratifiserte + substantiv | stratifiserende |
Opphav
fra latin av stratum ‘lag’Betydning og bruk
- legge frø i fuktig sand, jord eller torv for å oppheve spiretreghet eller utvikle kimer
- dele i noenlunde ensartete klasser, lagdele