Nynorskordboka
skave
skava
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skavaå skave | skavar | skava | har skava | skav!skava!skave! |
| skjev | skov | har skave | skav! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skava + substantiv | skava + substantiv | den/det skava + substantiv | skava + substantiv | skavande |
| skaven + substantiv | skave + substantiv | den/det skavne + substantiv | skavne + substantiv | |
Opphav
norrønt skafaTyding og bruk
skrape (heller store stykke av);
skjere med skarp reiskap
Døme
- skave bork til krøtera;
- skave på eit fenadlår