Bokmålsordboka
avgrense
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avgrense | avgrenser | avgrensa | har avgrensa | avgrens! |
| avgrenset | har avgrenset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avgrensa + substantiv | avgrensa + substantiv | den/det avgrensa + substantiv | avgrensa + substantiv | avgrensende |
| avgrenset + substantiv | avgrenset + substantiv | den/det avgrensede + substantiv | avgrensede + substantiv | |
| den/det avgrensete + substantiv | avgrensete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- være grense for
Eksempel
- gjerdet avgrenser eiendommen;
- landet er i sør avgrenset av en fjellkjede
- holde innenfor visse grenser;bestemme omfanget av
Eksempel
- avgrense jaktområdet;
- avgrense skogbrannen;
- avgrense emnet for oppgaven;
- avgrense seg
- brukt som adjektiv
- avgrenset taletid