Nynorskordboka
gruppere
gruppera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grupperaå gruppere | grupperer | grupperte | har gruppert | grupper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gruppert + substantiv | gruppert + substantiv | den/det grupperte + substantiv | grupperte + substantiv | grupperande |
Tyding og bruk
dele i grupper;
ordne, samle, kategorisere
Døme
- gruppere husstandar etter inntekt;
- argumenta kan grupperast i to hovudtypar
Faste uttrykk
- gruppere segsamle eller dele seg i grupper
- gjestene grupperte seg ymse stader i salen;
- forslaget grupperer seg i tre hovudområde