Bokmålsordboka
rund
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rund | rundt | runde | runde |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| rundere | rundest | rundeste |
Opphav
fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’Betydning og bruk
- sirkel-, sylinder- eller kuleformet
Eksempel
- rund som en kule;
- en rund bordplate;
- store, runde øyne
- krum
- være rund i ryggen
Eksempel
- med rund hånd
Eksempel
- en rund fyr;
- han er like rund – like glad
Eksempel
- vinen er rund i smaken
- omtrentlig, avrundet
Eksempel
- runde talemåter;
- runde summer, tall – som er delelig med 10 eller 100
- som adverb: med fulle klær
Eksempel
- ligge rund
Faste uttrykk
- rund fiskusløyd
- rundt regnetomtrent