Bokmålsordboka
lut 3
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| lut | lutt | lute | lute |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| lutere | lutest | luteste |
Opphav
norrønt lútr; av lute (1Betydning og bruk
med rygg og skuldrer som heller framover;
Eksempel
- hun er blitt svært lut