Bokmålsordboka
krum
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
krum | krumt | krumme | krumme |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
krummere | krummest | krummeste |
Opphav
lavtyskBetydning og bruk
som danner en bue;
bøyd
Eksempel
- en krum linje;
- ha krum nese;
- være krum i ryggen
Faste uttrykk
- med krum halsmed stor kraft og sterk vilje
- de gikk løs på oppgaven med krum hals