Bokmålsordboka
overrekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overrekke | overrekker | overrakte | har overrakt | overrekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overrakt + substantiv | overrakt + substantiv | den/det overrakte + substantiv | overrakte + substantiv | overrekkende |
Betydning og bruk
gi eller rekke på en formell, høytidelig måte
Eksempel
- taleren overrakte blomster til jubilanten