Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

deig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt deig opprinnelig ‘noe eltet, formet’

Betydning og bruk

jevn masse av smådelte ingredienser, væske og andre tilsetningsstoffer;

rørt eller knadd masse til baking, steking eller lignende

Eksempel

sette en deig;
kjevle ut en deig

- brøddeig
- kjøttdeig

Artikkelside

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja

Betydning og bruk

presse, klemme;
jamfør trykkende (1)
Eksempel
- hun trykker hånden hans;
- trykke på knappen;
- trykke hardt på bremsen;
- fronten på bilen er trykket inn;
- trykk deigen flat med hendene;
- trykke sammen søppelet for å gjør det mer kompakt;
- jenta trykker seg inn til pappaen sin;
- folk trykket seg sammen i heisen
være avventende og føle seg pinlig berørt;
jamfør trykkende (3) og trykket
Eksempel
- sitte og trykke en hel kveld
være i en vanskelig situasjon
Eksempel
- vi hjelper hverandre der det trykker
om visse småvilt og fuglar: ligge urørlig for ikke å bli sett
Eksempel
- haren trykte;
- rypa trykker og er vanskelig å finne

Faste uttrykk

hvor skoen trykker
hvor vanskene ligger
hun vet hvor skoen trykker;
lærerne kjenner hvor skoen trykker;
han redegjorde for hvor skoen trykker
trykke på
gjøre seg gjeldende
det trykker på med barndomsminner
trykke på de riktige knappene
gjøre det rette i en viss situasjon
trykke til
gjøre et krafttak
han trykket til og skåret to mål
trykke til sitt bryst
bifalle sterkt
en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

være i oppreist stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå på hodet;
- stå og fundere på noe;
- boka står i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trærne stod tett i tett;
- stolpen står på skrå;
- stå bunnen – nå bunnen med beina;
- hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
- som adjektiv i presens partisipp:
  et stående hopp – uten fall
- være, opptre som
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
  følge en hvor en står og går – overalt;
  stå på ens side – støtte en
- være stram, utspent
  magen stod som et trommeskinn
- peke, stikke (2
  stå opp, ut i været;
  håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
- stå ved inngangen til en ny tid;
- fienden stod foran byportene;
- fisken stod i stimer;
- sola stod lavt på himmelen
- være plassert
  maten står på bordet;
  kirken stod ute på en odde;
  hesjestaurene stod i sikksakk;
  bøkene stod om hverandre;
  pengene stod i banken;
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressen står utenpå;
  spørsmålet står åpent
- ha en viss stilling
  viseren stod på åtte;
  barometeret stod på storm
- være skrevet
  det stod noe om det i avisen;
  hva står det i brevet?
- være i ens tanker
  det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
  stå klart for en;
  barneårene står for meg som en lykkelig tid
- befinne seg, være
  stå i ens tjeneste;
  han stod om bord i fire år;
  ha stått sin læretid;
  stå som medlem av en forening;
  stå i spissen for noe;
  stå bak noe
- være undergitt
  stå under ens kommando;
  stå i gjeld til en;
  stå i ens makt – være mulig for en;
  stå til ens tjeneste, rådighet
- være i en viss tilstand
  stå godt rustet;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i lys lue, i blomst, i stampe;
  dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
  subjektet står i flertall;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  livet stod ikke til å redde;
  stå i fare for å miste noe;
  nå står det til deg – nå er det opp til deg
- befinne seg i et visst forhold
  stå i forbindelse med;
  opplysningene står i strid med hverandre;
  partene stod temmelig likt;
  påstand står mot påstand
- befinne seg på et visst nivå
  stå høyt over en;
  stå tilbake for en;
  besvarelsen stod til laud;
  vannet står 5 cm over bunnen;
  pundet står i vel 10 kroner
- passe (5
  møblene står ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
- stå stille!
- stå fast
- i presens partisipp:
  bli stående;
  trikkene stod;
  hjulene står;
  hvis det skulle skje, da står vi der;
  døra stod ikke et øyeblikk;
  munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
- i presens partisipp:
  jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
- være på samme sted eller i samme tilstand
  la deigen stå natta over;
  la de gamle møblene stå;
  det stod litt igjen på en flaske – var igjen
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
Eksempel
- banke ned en stolpe så den står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verden har stått;
  huset har stått i flere hundre år;
  avtalen står fast – gjelder uforandret
- i kortspill:
  knekten står – kan ikke stikkes;
  en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
  det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
  det er pengene det står på
- som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
  et stående samtaleemne, uttrykk
- holde stand
  smiger kan han ikke stå for;
  ha noe å stå imot med;
  jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
  han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
  melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
  ha mye å stå i – mye å gjøre
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- det stod strid om hvor veien skulle gå;
- hva er det som står på her? – går for seg;
- det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
sprute, strømme (1
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- sjøen stod inn som en foss;
- støvføyka stod;
- der ute står havet rett på;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen;
- det står respekt av sjefen
- stevne (2
  skøytene stod ut fjorden
- være rettet, vendt
  hans hug stod til boka
- strebe, trakte (1
  stå en etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan
Eksempel
- stå opp – reise seg, stige opp;
- stå opp av senga;
- når sola står opp

Faste uttrykk

som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
- ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
- presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
- gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

Artikkelside

natt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Betydning og bruk

del av døgnet da det er mørkt
Eksempel
- natta faller på;
- klokka tre i natt;
- de er så forskjellige som natt og dag;
- natt til fredag skal det bli varmt;
- om natta må lillebror ofte tisse;
- midt på svarte natta skjedde det
- - frostnatt
  - lørdagsnatt
  - tropenatt
brukt i hilsen før leggetid
Eksempel
- god natt!
- si god natt, og så må du legge deg
arbeidstid om natta
Eksempel
- han skal jobbe natt den neste uka

Faste uttrykk

bort i/borti natta
meningsløst, helt galt, absurd
svaret er helt bort i natta;
kompensasjonen var borti natta
gjøre natt til dag
arbeide eller være oppe om natta
i natt
nå i natt, natt til i dag eller natt til i morgen
natt og dag
døgnet rundt; hele tiden
natters tider
om natta
over natta
- hele natta
  la deigen stå i kjøleskapet over natta
- plutselig, uten videre
  konserten gjorde dem berømt over natta;
  bransjen lar seg ikke endre sånn over natta
til natta
førstkommende natt
til natta skal vi fly til Marokko
ved natt
om natta, ved nattestid
oppleve storbyen ved natt

Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

som er liten ui utstrekning, ikke lang;
stutt
Eksempel
- et kort veistykke;
- ta korteste veien;
- buksa er for kort;
- på kort sikt;
- om kort tid;
- overta på kort varsel
med små mellomrom, i raskt tempo
Eksempel
- ha kort pust;
- kort trav
om framstilling, stil: i, med få ord
Eksempel
- en kort melding;
- kort sagt
ikke seig eller smidig
Eksempel
- deigen ble så kort
om svar: uvennlig, avvisende
Eksempel
- han svarte svært kort

Faste uttrykk

gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gjøre kort prosess
avgjøre uten nøling;
handle raskt
komme til kort
ikke strekke til;
mislykkes
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
trekke det korteste strået
tape (2, 2)

Artikkelside

klump

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med klamp

Betydning og bruk

mindre mengde av fast masse;
klatt (1)
Eksempel
- klumper i grøten;
- kna deigen til en liten klump;
- lage store klumper av snø
sammentullet bylt;
tull (1, 1)
Eksempel
- legge klærne i en klump
tett oppsamling av noe;
klynge (1, hop
Eksempel
- det stod noen mennesker der i en klump
i overført betydning: indre fornemmelse av noe som kjennes ut som en klump
Eksempel
- kjenne en klump i magen;
- ha en vond klump i brystet

Faste uttrykk

få klump i halsen
bli på gråten
få klump i halsen av å snakke om noe

Artikkelside

heve

verb

Opphav

norrønt hefja, trolig av tysk heben; jamfør dansk hæve

Betydning og bruk

gjøre eller sette høyere;
løfte
Eksempel
- heve taktstokken;
- heve en sunket båt;
- heve taket i stua
- brukt som adjektiv:
  sitte til bords med hevet glass
gjøre bedre;
styrke, øke
Eksempel
- heve prisene;
- nivået må heves
- brukt som adjektiv:
  økende velstand og hevet levestandard
få utbetalt
Eksempel
- heve lønn;
- heve et beløp i banken
gjøre slutt på;
bryte
Eksempel
- heve forlovelsen;
- heve en kontrakt;
- møtet ble hevet klokka 23

Faste uttrykk

føle seg hevet over
- føle seg bedre enn
  noen føler seg hevet over resten av oss
- mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
  han føler seg hevet over loven
heve seg
stige, vokse
deigen hever seg;
landet har hevet seg etter istiden;
langt der ute hever åsene seg over slettene
heve seg over
ikke bry seg om;
ikke ta hensyn til
hun hevet seg over kritikken
heve stemmen
snakke høyere
heve taffelet
avslutte måltidet
heve øyebrynene
vise kritisk forbauselse
med hevet hode
stolt, selvbevisst
på tå hev
- på tærne
  stå på tå hev
- i skjerpet, våken tilstand
  folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
være hevet over
- være upåvirket av
  de er hevet over kritikk
- ikke være til å ta feil av
  han ville tjene penger, det er hevet over tvil

Artikkelside

gitter

substantiv intetkjønn

Uttale

gitˊter

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘sammenføyning’

Betydning og bruk

parallell- eller krysstilte stenger av metall, tre eller lignende brukt som stengsel
Eksempel
- ha gitter foran vinduene
med mønster eller form som gitter (1)
Eksempel
- strikkemønster med gitter;
- ta litt av deigen til å lage gitter på toppen av paien
i teknisk språk: hjelpeelektroder som er plassert mellom anoden og katoden for å forsterke strømmen

Faste uttrykk

optisk gitter
glassplate eller speil med tette parallelle linjer eller furer brukt til å granske lysets bøying

Artikkelside

ese

verb

Opphav

beslektet med ase; gjære ( og jest

Betydning og bruk

svelle, heve (1);
gjære (2, 1);
syde, bruse
Eksempel
- deigen eser
i overført betydning: svulme opp, bli større
Eksempel
- kostnadene eser;
- kneet este veldig etter fallet
være i bevegelse eller uro;
jamfør gjære (2, 3)

Faste uttrykk

ese opp
bli større, fyldigere eller tykkere;
vokse (2, 4)
paddene eser opp til tre ganger normal størrelse og eksploderer
ese seg opp
bruse opp i sinne
ese ut
bli større, fyldigere eller tykkere;
vokse (2, 4)
kroppen eser ut;
storbyene eser ut i rekordfart

Artikkelside

utstikker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe som stikker ut
Eksempel
- utstikkere fra treet
brygge som stikker så langt ut at fartøyer kan legge til på begge sider
redskap til å stikke ut eller forme med
Eksempel
- bruk en rund utstikker til å stikke ut deigen

Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

deigen

adjektiv

Tyding og bruk

for lite steikt;

som liknar deig;

deigete (2)

Døme

deige brød

Artikkelside

deig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt deig opphavleg ‘noko elta, forma’

Tyding og bruk

jamn masse av smådelte ingrediensar, væske og andre tilsetjingsstoff;

rørt eller knadd masse til baking, steiking eller liknande

Døme

deig til gjærbakst;
kna deig;
la deigen kvile til neste dag;
deigen hever seg

- brøddeig
- surdeig
- kjøtdeig

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

vere i oppreist stode;
kvile på føtene;
vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå og grunde på noko;
- boka stod i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trea stod tett i tett;
- stå botn(en) – nå botnen med føtene;
- hopparen var ustø i nedslaget, men stod – heldt seg på føtene
- i presens partisipp:
  eit ståande hopp – utan fall
- vere, gjere teneste i eigenskap av
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  hunden følgde han kvar han gjekk og stod – overalt;
  stå på sitt, på retten sin;
  ho stod på mi side – ho stødde meg
- vere stram, utspent
  magen stod som eit trommeskinn
- peike, stikke (2
  stå opp, ut i vêret;
  håret stod til alle kantar
ha plass;
vere på ein viss stad;
opphalde seg
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- hesjestaurane stod i sikksakk;
- bøkene stod om kvarandre;
- fisken stod i stimar;
- fienden stod oppmarsjert ved grensa
- vere i ei viss stode
  sola stod lågt på himmelen;
  visaren stod på åtte;
  barometeret stod på regn;
  stå ved inngangen til ei ny tid
- vere plassert
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressa står utanpå
- ha pengar ståande i banken;
  spørsmålet står ope – er ikkje avklart, avgjort
- vere skrive
  det stod noko om det i avisa;
  kva står det i brevet?
- vere i tankane
  det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
- vere (3
  stå i teneste hos nokon;
  han stod om bord i fire år;
  stå læretida si ut;
  stå som medlem i eit lag;
  stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
- vere i ein viss posisjon, tilstand
  stå i gjeld til ein;
  stå bi;
  det står ikkje i mi makt – det er ikkje mogleg for meg;
  stå til rådvelde, teneste for;
  stå godt budd, rusta;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i blom, i lys loge, i stampe;
  det stod 1–1 ved pause
- i språkvitskap:
  subjektet står i nominativ;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  stå i fare for å miste noko;
  livet stod ikkje til å redde;
  no står det til deg – no er det du sjølv som avgjer
- vere i eit visst tilhøve til
  stå i samband med;
  stå attende, tilbake for;
  opplysningane står i strid med kvarandre;
  partane stod heller likt;
  påstand stod mot påstand;
  vatnet stod 5 cm over botnen;
  pundet står i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg;
stoppe (3
Døme
- bussane stod;
- hjula stod;
- stå still;
- når vi ikkje ferja, står vi der – kjem vi ingen veg;
- døra stod ikkje eit sekund;
- munnen står ikkje på han – han snakkar heile tida
- vere på same staden eller i same tilstanden
  la dei gamle møblane stå;
  la deigen stå natta over
- bli ståande;
  bli ståande ved den siste modellen – velje
ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
Døme
- slå ned ein påle så han står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verda har stått;
  huset har stått i mange hundre år
- i kortspel:
  knekten står – knekten kan ikkje stikkast;
  resultatet står og fell med – resultatet er avhengig av;
  det skal ikkje stå på oss;
  det er pengane det står på
- i presens partisipp: fast, vanleg
  eit ståande samtaleemne, uttrykk
- halde stand mot
  vellæte kan han ikkje stå for;
  ha noko å stå imot med;
  ho står ikkje heile distansen enno – ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
  mjølka står seg ikkje til i morgon – held seg ikkje søt;
  stå til eksamen – greie eksamen;
  ha mykje å stå i – ha mykje å gjere
gå føre seg;
hende (3, skje
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- stå strid om noko;
- kva er det som står på her?
- det stod ikkje lenge på – varte ikkje lenge
drive (3, sprute, strøyme (1
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- sjøen stod inn som ein foss;
- støvskya stod;
- der ute står havet rett på
- ha ei viss lei
  ein frisk nordvest stod inn sundet;
  det stod ein god varme frå omnen;
  det stod respekt av formannen
- stemne (3, 1)
  båtane stod ut fjorden
- vere retta, vend
  hugen hans stod til boka
- streve, trakte
  stå ein etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
- stå opp;
- stå opp av, or senga;
- sola står opp i aust;
- stå fram og seie nokre ord – stige fram

Faste uttrykk

som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala står fast – gjeld utan endring
stå for
- ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
- halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
- handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person åleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til;
ha ein nær relasjon til
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
- utvikle seg i ei viss retning
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
- høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp (2) som er vernebudd og klar til kamp

Artikkelside

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

lede, rikke (særleg lem)
Døme
- han kunne ikkje røre beina;
- ho torde ikkje røre ein finger
blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
Døme
- røre i gryta;
- rør saman egg og sukker;
- han rørte smøret inn i deigen
blande bær og sukker saman
Døme
- far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
- skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
1. brukt som adjektiv:
  pannekaker med rørte blåbær
ta på;
kome borti
Døme
- røre ved noko;
- ikkje rør kniven!
- han rørte ikkje maten
ha med å gjere
Døme
- pengane i banken skal vi ikkje røre;
- ho rører ikkje alkohol
tale utan eigenleg meining;
tulle, tøyse, vase
Døme
- kva er det du rører om?
- han rørte mykje i fylla
gjere inntrykk på;
gripe (4);
jamfør rørt
Døme
- bli rørt til tårer;
- forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

røre opp
- skiple, uroe
  han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
  diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
- rote opp frå grunnen av;
  kvervle opp
  han rørte opp botnfallet
røre på seg
- lede på seg;
  mosjonere
  vi burde røre på oss meir
- ta til å gjere seg gjeldande
  opposisjonen har begynt å røre på seg
røre seg
- flytte seg, lede seg
  leppene dine rører seg medan du les;
  ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
  teksten rører seg mellom notid og framtid
- skje, hende
  ho skriv om det som rører seg i tida;
  kva rører seg i hovudet ditt?
røre ved
- ta bort i
- kome inn på;
  nemne
  debatten rørte ved fleire viktige tema
- gjere kjenslemessig inntrykk på;
  bevege (2)
  hendinga rørte ved noko i alle

Artikkelside

natt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Tyding og bruk

del av døgnet da det er mørkt
Døme
- klokka tre i natt;
- dei er så ulike som natt og dag;
- natt til fredag skal det snø;
- om natta vaknar ofte litlebror;
- midt på svarte natta hende det
- - fredagsnatt
  - frostnatt
  - gårnatt
  - tropenatt
brukt i helsing før leggjetid
Døme
- god natt!
- sei god natt, og så kan du leggje deg
arbeidstid om natta
Døme
- ho jobbar mest natt eller kveldsskift

Faste uttrykk

bort i/borti natta
meiningslaust, heilt gale, absurd
resultatet var heilt bort i natta;
prisane er borti natta
gjere natt til dag
arbeide eller vere oppe om natta
i natt
no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
natt og dag
døgnet rundt; heile tida
nattars tider
om natta
over natta
- heile natta
  la deigen stå i kjøleskapet over natta
- brått, utan vidare
  artisten vart berømt over natta;
  ei slik endring skjer ikkje over natta
til/åt natta
natta som kjem
vi reiser med tog til natta;
det vart kaldt åt natta
ved natt
om natta, ved nattetid
dei ville oppleve Paris ved natt

Artikkelside

kuve

kuva

verb

Tyding og bruk

gjere kuven
dunge opp

Faste uttrykk

kuve seg
kvelve seg opp;
bli kuven
deigen kuvar seg;
berget kuva seg

Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

som er liten i utstrekning, ikkje lang;
stutt (1)
Døme
- eit kort vegstykke;
- ei kort bukse;
- gjere kortare
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
- ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
- ei kort melding
ikkje seig eller smidig
Døme
- deigen vart så kort
om svar: stuss (4;
stutt (2), avvisande
Døme
- svare kort

Faste uttrykk

gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
handle raskt;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape (2, 2)

Artikkelside

klump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med klamp

Tyding og bruk

mindre mengd av fast masse;
klatt (1), klake (1, 2)
Døme
- klumpar i grauten;
- kna deigen til ein liten klump;
- lage store klumpar av snø
samanballa knyte;
tull (1, 1), bylt
Døme
- tulle handkleet til ein klump
tett oppsamling av noko;
klyngje (1, 1), hop (1), flokk (1)
Døme
- endene går rundt i ein klump
i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
Døme
- føle ein klump i magen;
- ha ein vond klump i brystet

Faste uttrykk

få klump i halsen
bli på gråten
få klump i halsen av å tenkje på noko

Artikkelside

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

setje høgare;
lyfte
Døme
- heve glaset;
- heve taktstokken;
- heve taket;
- heve blikket
gjere betre;
styrke, auke
Døme
- heve nivået
- brukt som adjektiv:
  få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
- heve løn;
- heve ein sum i banken
gjere slutt på;
oppheve, annullere, bryte
Døme
- heve ein kontrakt;
- heve trulovinga;
- heve møtet

Faste uttrykk

heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg
stige
deigen hever seg;
brystet hevde seg;
landet har hevt seg etter istida;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
- kjenne seg betre enn
  han kjende seg hevd over mengda
- meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
  dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
- på tærne
  stå på tå hev
- i skjerpa, vaken tilstand
  spelarane var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
- vere upåverka av
  ho er hevd over kritikk;
  dei er hevde over slike løyer
- ikkje vere til å ta feil av
  dette er hevt over all tvil

Artikkelside

gitter

substantiv inkjekjønn

Uttale

gitˊter

Opphav

frå tysk opphavleg ‘samanføying’

Tyding og bruk

parallell- eller kross-stilte stenger av tre, metall eller liknande brukte til stengsle
Døme
- ha gitter for vindauga
med mønster eller form som gitter (1)
Døme
- strikkemønster med gitter;
- ta litt av deigen til å lage gitter på toppen av paien
i teknisk språk: hjelpeelektodar som er plasserte mellom anoden og katoden for å forsterke straumen

Faste uttrykk

optisk gitter
glasplate eller spegel med tette parallelle linjer eller fòrer brukt til å granske lysets bøying

Artikkelside

Side 1 av 3

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

deig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

trykke 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

natt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kort 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

klump

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

heve

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gitter

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ese

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

utstikker

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 29 oppslagsord

deigen

Tyding og bruk

Døme

deig

Opphav

trykke 1

stå 3

kort 2

stå 3

røre 2

kort 2