Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
42 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
deig
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
deig
opprinnelig ‘noe eltet, formet’
Betydning og bruk
jevn masse av smådelte ingredienser, væske og andre tilsetningsstoffer
;
rørt
eller
knadd masse til baking, steking
eller lignende
Eksempel
sette en deig
;
kjevle ut en
deig
som etterledd i ord som
brøddeig
kjøttdeig
Artikkelside
heve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hefja
,
trolig
av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Betydning og bruk
gjøre
eller
sette høyere
;
løfte
Eksempel
heve
taktstokken
;
heve
en sunket båt
;
heve
taket i stua
brukt som adjektiv:
sitte til bords med med hevet glass
gjøre bedre
;
styrke, øke
Eksempel
heve prisene
;
nivået må heves
brukt som adjektiv:
økende velstand og hevet levestandard
få utbetalt
Eksempel
heve
lønn
;
heve
et beløp i banken
gjøre slutt på
;
bryte
Eksempel
heve
forlovelsen
;
heve
en kontrakt
;
møtet ble
hevet
klokka 23
Faste uttrykk
føle seg hevet over
føle seg bedre enn
noen føler seg hevet over resten av oss
mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
han føler seg hevet over loven
heve seg over
ikke bry seg om
;
ikke ta hensyn til
hun hevet seg over kritikken
heve seg
stige, vokse
deigen hever seg
;
landet har hevet seg etter istiden
;
langt der ute hever åsene seg over slettene
heve stemmen
snakke høyere
heve taffelet
avslutte måltidet
heve øyebrynene
vise kritisk forbauselse
med hevet hode
stolt, selvbevisst
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpet, våken tilstand
folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
være hevet over
være upåvirket av
de er hevet over kritikk
ikke være til å ta feil av
han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside
langpanne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stor, avlang panne til bruk i stekeovn
Eksempel
ha deigen i en liten langpanne
Artikkelside
natt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nátt
eller
nótt
Betydning og bruk
del av døgnet da det er mørkt
Eksempel
natta
faller på
;
klokka tre i
natt
;
de er så forskjellige som
natt
og dag
;
natt
til fredag skal det bli varmt
;
om natta må lillebror ofte tisse
;
midt på svarte natta skjedde det
som etterledd i ord som
frostnatt
lørdagsnatt
tropenatt
brukt i hilsen før leggetid
Eksempel
god natt!
si god natt, og så må du legge deg
arbeidstid om natta
Eksempel
han skal jobbe natt den neste uka
Faste uttrykk
bort i/borti natta
meningsløst, helt galt, absurd
gjøre natt til dag
arbeide
eller
være oppe om natta
i natt
nå i natt, natt til i dag
eller
natt til i morgen
natt og dag
døgnet rundt; hele tiden
natters tider
om natta
over natta
hele natta
la deigen stå i kjøleskapet over natta
plutselig, uten videre
konserten gjorde dem berømt over natta
;
bransjen lar seg ikke endre sånn over natta
til natta
førstkommende natt
til natta skal vi fly til Marokko
ved natt
om natta, ved nattestid
oppleve storbyen ved
natt
Artikkelside
over natta
Betydning og bruk
Se:
natt
hele natta
Eksempel
la deigen stå i kjøleskapet over natta
plutselig, uten videre
Eksempel
konserten gjorde dem berømt over natta
;
bransjen lar seg ikke endre sånn over natta
Artikkelside
klump
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
;
beslektet
med
klamp
Betydning og bruk
mindre mengde av fast masse
;
klatt
(1)
Eksempel
klumper
i grøten
;
kna deigen til en liten klump
;
lage store klumper av snø
sammentullet bylt
;
tull
(
1
I
, 1)
Eksempel
legge klærne i en klump
tett oppsamling av noe
;
klynge
(
1
I)
,
hop
Eksempel
det stod noen mennesker der i en
klump
i overført betydning: indre fornemmelse av noe som kjennes ut som en klump
Eksempel
kjenne en klump i magen
;
ha en vond klump i brystet
Faste uttrykk
få klump i halsen
bli på gråten
få klump i halsen av å snakke om noe
Artikkelside
klisse
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
kleime
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre
klissete
(1)
;
kline
Eksempel
deigen
klisset
seg til fingrene
;
klisse
til noe
dulle med
;
forkjæle
Eksempel
ungen er blitt
klisset
for mye med
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
curtus
‘avkuttet’
Betydning og bruk
som er liten ui utstrekning, ikke lang
;
stutt
Eksempel
et
kort
veistykke
;
ta
korteste
veien
;
buksa er for
kort
;
på
kort
sikt
;
om
kort
tid
;
overta på
kort
varsel
med små mellomrom, i raskt tempo
Eksempel
ha
kort
pust
;
kort
trav
om framstilling, stil: i, med få ord
Eksempel
en
kort
melding
;
kort
sagt
ikke seig
eller
smidig
Eksempel
deigen ble så
kort
om svar:
uvennlig
,
avvisende
Eksempel
han svarte svært kort
Faste uttrykk
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gjøre kort prosess
avgjøre uten nøling
;
handle raskt
komme til kort
ikke strekke til
;
mislykkes
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
trekke det korteste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
kjøkkenmaskin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
elektrisk maskin brukt til matlaging, for eksempel til å røre, elte og male med
;
jamfør
mikser
(1)
Eksempel
kjøkkenmaskin med kjøttkvern
;
elt deigen i kjøkkenmaskin
Artikkelside
kna
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
knoða
Betydning og bruk
elte
(
2
II)
Eksempel
kna
deigen
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
deigen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
for lite steikt
;
som liknar
deig
;
deigete
(2)
Døme
deige brød
Artikkelside
deig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
deig
opphavleg
‘noko elta, forma’
Tyding og bruk
jamn masse av smådelte ingrediensar, væske og andre tilsetjingsstoff
;
rørt eller knadd masse til baking, steiking
eller liknande
Døme
deig til gjærbakst
;
kna deig
;
la deigen kvile til neste dag
;
deigen hever seg
som etterledd i ord som
brøddeig
surdeig
kjøtdeig
Artikkelside
heving
,
hevjing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
heve
(1)
eller
bli hevd
Døme
deigen fekk god heving
;
heving av ubåten
som etterledd i ord som
armheving
det å
heve
(2)
;
betring
Døme
heving av pensjonane
som etterledd i ord som
kompetanseheving
nivåheving
det å
heve
(3)
;
utbetaling
det å
heve
(4)
;
oppheving, annulering
Døme
heving av kontrakta
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve glaset
;
heve taktstokken
;
heve taket
;
heve blikket
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelararne var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
natt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nátt
eller
nótt
Tyding og bruk
del av døgnet da det er mørkt
Døme
klokka tre i natt
;
dei er så ulike som natt og dag
;
natt til fredag skal det snø
;
om natta vaknar ofte litlebror
;
midt på svarte natta hende det
som etterledd i ord som
frostnatt
gårnatt
fredagsnatt
tropenatt
brukt i helsing før leggjetid
Døme
god natt!
sei god natt, og så kan du leggje deg
arbeidstid om natta
Døme
ho jobbar mest natt eller kveldsskift
Faste uttrykk
bort i/borti natta
meiningslaust, heilt gale, absurd
gjere natt til dag
arbeide
eller
vere oppe om natta
i natt
no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
natt og dag
døgnet rundt; heile tida
nattars tider
om natta
over natta
heile natta
la deigen stå i kjøleskapet over natta
brått, utan vidare
artisten vart berømt over natta
;
ei slik endring skjer ikkje over natta
til/åt natta
natta som kjem
vi reiser med tog til natta
ved natt
om natta, ved nattetid
dei ville oppleve Paris ved natt
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gangr
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
gåing
(
1
I)
,
gonge
(
1
I)
;
ganglag
Døme
gang kring juletreet
;
gå den tunge gangen til kemneren
;
kjenne nokon på gangen
som etterledd i ord som
altargang
kappgang
passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
livsens gang
;
gangen i arbeidet
;
gangen i filmen
;
arbeidet går sin vande gang
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
esing
(
1
I)
,
gjæring
(1)
Døme
få gang i ølet
;
setje gang på deigen
gjæringsmiddel,
gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus
;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Døme
vente ute på gangen
;
set skoa frå deg i gangen
smal passasje
eller
veg
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
grave gangar i jorda
som etterledd i ord som
gallgang
gruvegang
øyregang
malmåre
porsjon
,
omgang
(
1
I)
;
sett
(
2
II)
Døme
ein gang mat
;
ein gang sengeklede
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang
Artikkelside
over natta
Tyding og bruk
Sjå:
natt
heile natta
Døme
la deigen stå i kjøleskapet over natta
brått, utan vidare
Døme
artisten vart berømt over natta
;
ei slik endring skjer ikkje over natta
Artikkelside
klump
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
;
samanheng
med
klamp
Tyding og bruk
mindre mengd av fast masse
;
klatt
(1)
,
klake
(
1
I
, 2)
Døme
klumpar i grauten
;
kna deigen til ein liten klump
;
lage store klumpar av snø
samanballa knyte
;
tull
(
1
I
, 4)
,
bylt
Døme
tulle handkleet til ein klump
tett oppsamling av noko
;
klyngje
(
1
I
, 1)
,
hop
(1)
,
flokk
(1)
Døme
endene går rundt i ein klump
i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
Døme
føle ein klump i magen
;
ha ein vond klump i brystet
Faste uttrykk
få klump i halsen
bli på gråten
få klump i halsen av å tenkje på noko
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
curtus
‘avstytt’
Tyding og bruk
som er liten i utstrekning, ikkje lang
;
stutt
(1)
Døme
eit kort vegstykke
;
ei kort bukse
;
gjere kortare
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
ei kort melding
ikkje seig
eller
smidig
Døme
deigen vart så kort
om svar:
stuss
(
4
IV)
;
stutt
(2)
,
avvisande
Døme
svare kort
Faste uttrykk
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart
;
handle raskt
;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til
;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
kjøkenmaskin
,
kjøkkenmaskin
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
elektrisk maskin brukt til matlaging, til dømes til å røre, elte og male med
;
jamfør
miksar
(1)
Døme
kjøkenmaskin
med kjøtkvern
;
elt deigen i kjøkenmaskina
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100