Nynorskordboka
bevege
bevega
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bevegaå bevege | bevegar | bevega | har bevega | beveg!bevega!bevege! |
beveger | bevegde | har bevegd | beveg! | |
har bevegt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
bevega + substantiv | bevega + substantiv | den/det bevega + substantiv | bevega + substantiv | bevegande |
bevegd + substantiv | bevegd + substantiv | den/det bevegde + substantiv | bevegde + substantiv | |
bevegt + substantiv |
Uttale
beveˊgeOpphav
frå lågtyskTyding og bruk
- flytte på, røre på
Døme
- han kunne ikkje bevege armane fritt
- gjere inntrykk på
Døme
- han var tydeleg bevegd
- lokke (til), overtale (til)
Faste uttrykk
- bevege segrøre eller flytte på seg
- bevege seg til musikk;
- det er lov å bevege seg fritt på øya