Bokmålsordboka
tull 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tull | tullen | tuller | tullene |
Opphav
av tulle (2Betydning og bruk
- noe som er tullet sammen;bylt
Eksempel
- en tull med klær
- uorden, rot, surr
Eksempel
- garnet gikk i tull
- person som mangler kunnskaper og vett;tulling