Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

klake 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein klakeklakenklakarklakane

Opphav

norrønt klaki

Tyding og bruk

  1. tynn isskorpe på vatn;
    frosen jordskorpe;
    Døme
    • det er klake i jorda
  2. frosen klump;
    Døme
    • ha klakar under skoa