Bokmålsordboka
klatt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klatt | klatten | klatter | klattene |
Opphav
trolig fra lavtyskBetydning og bruk
- myk, fuktig klump (1)
- som etterledd i ord som
- fargeklatt
- smørklatt
- liten slump, liten porsjon
Eksempel
- bevilge en liten klatt penger