Avansert søk

154 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

åtte

determinativ kvantor

Opphav

norrønt átta

Betydning og bruk

grunntallet 8
Eksempel
  • om åtte dager;
  • for åtte dager siden

eie 2

verb

Opphav

norrønt eiga; beslektet med egen (2

Betydning og bruk

  1. ha i besittelse
    Eksempel
    • å eie er å forvalte verdier;
    • ingen kan eie et annet menneske;
    • alt jeg eier og har;
    • eie gods og gull;
    • hvem eier hunden?
  2. ha tilgjengelig
    Eksempel
    • jeg eier ikke mat i huset

Faste uttrykk

  • ikke eie nåla i veggen
    ikke eie noe;
    være utfattig
  • ikke eie skam i livet
    ikke ha skamfølelse for noe

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. forkortet kl.
    Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe

sting

substantiv intetkjønn

Opphav

av stinge; jamfør stikke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun kjente et sting av sjalusi
  2. stikk med synål og tråd
    Eksempel
    • sy med raske sting;
    • hun måtte på legevakten og sy åtte sting
  3. stikkende smerte
    Eksempel
    • det gikk et sting gjennom henne
  4. Eksempel
    • ha sting i siden
  5. noe som er effektivt eller virkningsfullt
    Eksempel
    • angrepsspill med sting i;
    • maten har et sting av chili

toppår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

år med best produksjon, best ytelse, best fortjeneste og lignende;
det beste året
Eksempel
  • et toppår for eksport;
  • toppåret hans var 2008 da han vant åtte medaljer i OL

ulvunge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. unge av ulv
  2. eldre betegnelse for speidergutt mellom åtte og elleve år;

telle

verb

Opphav

norrønt telja

Betydning og bruk

  1. slå fast hvor mange enheter det er av noe i en mengde (ved å peke eller nevne)
    Eksempel
    • telle bøkene i hylla;
    • hun talte hvor mange kopper hun hadde;
    • han teller åtte lastebiler på kaia
  2. nevne tall etter hverandre i den rekkefølgen de står i tallrekken
    Eksempel
    • telle til tolv;
    • telle takten
  3. holde regning med;
    holde tall på
    Eksempel
    • telle dagene til jul;
    • telle trafikken i hovedgata
  4. være av betydning eller verdi;
    være viktig;
    gjelde
    Eksempel
    • gjøre en innsats som teller;
    • det er bare standpunktkarakterene som teller
  5. være på
    Eksempel
    • flokken teller sju dyr

Faste uttrykk

  • telle med
    bli regnet med;
    bli tillagt vekt;
    være av verdi
    • telle med i selskapslivet
  • telle opp
    få tall på;
    regne opp
    • hun talte opp pengene fra basaren
  • telle over
    telle for å kontrollere;
    regne over
  • telle på knappene
    være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
  • telle sauer
    (fåfengt) forsøke å få sove (ved å telle imaginære sauer)

telefonnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

unik tallkombinasjon en bruker for å ringe en bestemt telefonabonnent
Eksempel
  • hva er telefonnummeret ditt?
  • i Norge har telefonnumrene åtte siffer

åttegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

multiplikasjonstabell med åtte til grunntall
Eksempel
  • pugge åttegangen

sorg

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sorg

Betydning og bruk

  1. dyp, varig smerte i sinnet;
    tung bekymring
    Eksempel
    • bære på en stor sorg;
    • være tynget av sorg
  2. offentlig markering av sorg (1) etter en nylig avdød
  3. klær som en bærer for å vise sorg;
    Eksempel
    • hun bærer sorg ennå
  4. følelse av engstelse og uro;
    Eksempel
    • til sin store sorg oppdaget han at…;
    • sønnen har voldt dem mye sorg;
    • så var den sorgen slokt;
    • han ser ut som sju sorger og åtte bedrøvelser

Faste uttrykk

  • den tid den sorg
    ta ikke bekymringene på forskudd
  • et sorgens kapittel
    en tragisk historie fra begynnelse til slutt
    • utviklingen i år har vært et sorgens kapittel

Nynorskordboka 78 oppslagsord

åtte

determinativ kvantor

Opphav

norrønt átta

Tyding og bruk

grunntalet 8
Døme
  • klokka åtte;
  • det er åtte dagar til dei kjem

eige 2

eiga

verb

Opphav

norrønt eiga; samanheng med eigen

Tyding og bruk

  1. ha i eige
    Døme
    • eige gods og gull;
    • han selde alt han åtte
  2. ha tilgjengeleg
    Døme
    • eg eig ikkje matbiten i huset

Faste uttrykk

  • ikkje eige nåla i veggen
    ikkje eige noko;
    vere utfattig
  • ikkje eige skam i livet
    ikkje ha skamkjensle for noko

snøball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rund ball (1, 3) av kram snø
    Døme
    • kaste snøball på kvarandre
  2. i overført tyding: utvikling som er vanskeleg å stoppe når ho først er sett i gang, og som ofte fører meir og meir med seg;
    Døme
    • dette var saka som fekk snøballen til å rulle;
    • ho starta med ei pølsebu, så byrja snøballen å rulle, og no eig ho åtte restaurantar

sting 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som sting (1

Tyding og bruk

  1. stikk med synål og tråd
    Døme
    • sy med lange sting;
    • ho måtte på legevakta og sy åtte sting
  2. noko som er effektivt eller verknadsfullt
    Døme
    • angrepsspel med sting i;
    • maten har eit sting av chili

kople/setje inn turboen

Tyding og bruk

setje opp farten;
Sjå: turbo
Døme
  • no er det på tid å kople inn turboen;
  • laget sette inn turboen med tre skåringar på åtte minutt

turbo

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kortord for turbolading
Døme
  • no er det vanleg med turbo både for bensin- og dieselmotorar

Faste uttrykk

  • kople/setje inn turboen
    setje opp farten
    • no er det på tid å kople inn turboen;
    • laget sette inn turboen med tre skåringar på åtte minutt

ulvunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. unge av ulv
  2. eldre nemning for speidargut mellom åtte og elleve år;

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining på 60 minutt
    Døme
    • togturen tek 2 timar;
    • timane gjekk;
    • ho kjem om ein time;
    • tene 165 kr timen;
    • det regna i time etter time
  2. brukt i genitiv for å vise varigheit:
    Døme
    • åtte timars arbeidsdag;
    • reisen tek ein times tid;
    • få seg eit par timars søvn
  3. undervisningsøkt, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen;
    • bråke i timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Døme
    • i vakne timar om natta;
    • hennar lykkelegaste time
  5. avtale (1, 2) der ein mottek ei teneste eller behandling
    Døme
    • tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • eg blir borte ein times tid
  • i ellevte time
    i siste augeblink;
    i siste liten
    • dei snudde i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • sove i timen
    gå glipp av eller oversjå noko sentralt
    • lovforslaget syner at regjeringa har sove i timen
  • time for time
    • medan tida går
      • håpet svinn time for time
    • med hyppige oppdateringar;
      tett (9)
      • rapportere om utviklinga time for time
  • time ut og time inn
    i mange timar
    • øve time ut og time inn

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg

telefonnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

unik talkombinasjon ein bruker for å ringje ein bestemt telefonabonnent
Døme
  • kva er telefonnummeret ditt?
  • i Noreg har telefonnummera åtte siffer