Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
153 treff
Bokmålsordboka
76
oppslagsord
åtte
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
átta
Betydning og bruk
grunntallet 8
Eksempel
om
åtte
dager
;
for
åtte
dager siden
Artikkelside
eie
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eiga
;
beslektet
med
egen
(
2
II)
Betydning og bruk
ha i besittelse
Eksempel
å
eie
er å forvalte verdier
;
ingen kan
eie
et annet menneske
;
alt jeg
eier
og har
;
eie
gods og gull
;
hvem
eier
hunden?
ha tilgjengelig
Eksempel
jeg
eier
ikke mat i huset
Faste uttrykk
ikke eie nåla i veggen
ikke eie noe
;
være utfattig
ikke eie skam i livet
ikke ha skamfølelse for noe
Artikkelside
sting
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stinge
;
jamfør
stikke
(
2
II)
Betydning og bruk
stikk
(
1
I
, 1)
Eksempel
hun kjente et sting av sjalusi
stikk med synål og tråd
Eksempel
sy med raske
sting
;
hun måtte på legevakten og sy åtte sting
som etterledd i ord som
faldesting
knapphullssting
tråklesting
stikkende smerte
Eksempel
det gikk et
sting
gjennom henne
hold
(
2
II
, 6)
Eksempel
ha
sting
i siden
noe som er effektivt eller virkningsfullt
Eksempel
angrepsspill med
sting
i
;
maten har et sting av chili
Artikkelside
toppår
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
år med best produksjon, best ytelse, best fortjeneste
og lignende
;
det beste året
Eksempel
et toppår for eksport
;
toppåret hans var 2008 da han vant åtte medaljer i OL
Artikkelside
ulvunge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
unge av ulv
eldre betegnelse for speidergutt mellom åtte og elleve år
;
jamfør
meis
(
2
II
, 2)
Artikkelside
telle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
telja
Betydning og bruk
slå fast hvor mange enheter det er av noe i en mengde (ved å peke eller nevne)
Eksempel
telle
bøkene i hylla
;
hun talte hvor mange kopper hun hadde
;
han teller åtte lastebiler på kaia
nevne tall etter hverandre i den rekkefølgen de står i tallrekken
Eksempel
telle
til tolv
;
telle
takten
holde regning med
;
holde tall på
Eksempel
telle dagene til jul
;
telle trafikken i hovedgata
være av betydning
eller
verdi
;
være viktig
;
gjelde
Eksempel
gjøre en innsats som
teller
;
det er bare standpunktkarakterene som teller
omfatte
;
være på
Eksempel
flokken
teller
sju dyr
Faste uttrykk
telle med
bli regnet med
;
bli tillagt vekt
;
være av verdi
telle
med i selskapslivet
telle opp
få tall på
;
regne opp
hun talte opp pengene fra basaren
telle over
telle for å kontrollere
;
regne over
telle på knappene
være i tvil om hva en skal gjøre
eller
velge
telle sauer
(fåfengt) forsøke å få sove (ved å telle imaginære sauer)
Artikkelside
telefonnummer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
unik tallkombinasjon en bruker for å ringe en bestemt
telefonabonnent
Eksempel
hva er telefonnummeret ditt?
i Norge har telefonnumrene åtte siffer
Artikkelside
åttegang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
multiplikasjonstabell
med åtte til grunntall
Eksempel
pugge åttegangen
Artikkelside
sorg
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sorg
Betydning og bruk
dyp, varig smerte i sinnet
;
tung bekymring
Eksempel
bære på en stor
sorg
;
være tynget av
sorg
som etterledd i ord som
kjærlighetssorg
sjelesorg
offentlig markering av
sorg
(1)
etter en nylig avdød
som etterledd i ord som
hoffsorg
landesorg
klær som en bærer for å vise sorg
;
sørgedrakt
Eksempel
hun bærer
sorg
ennå
følelse av engstelse og uro
;
bekymring
,
ank
(2)
Eksempel
til sin store
sorg
oppdaget han at…
;
sønnen har voldt dem mye
sorg
;
så var den
sorgen
slokt
;
han ser ut som sju sorger og åtte
bedrøvelser
som etterledd i ord som
næringssorg
pengesorg
Faste uttrykk
den tid den sorg
ta ikke bekymringene på forskudd
et sorgens kapittel
en tragisk historie fra begynnelse til slutt
utviklingen i år har vært et sorgens kapittel
Artikkelside
seng
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sæ
(
i
)
ng
Betydning og bruk
møbel (med utstyr) til å sove i eller hvile på
Eksempel
ligge i senga og sove
;
et hotell med 100
senger
;
skifte på senga
;
jeg legger meg litt på
senga
og hviler
;
barna skal være i
seng
til klokka åtte
;
det er på tide å gå til
sengs
;
hun ligger til
sengs
med influensa
som etterledd i ord som
dobbeltseng
gjesteseng
køyeseng
hvilested
(1)
,
leie
(
3
III
, 1)
Eksempel
lage en
seng
av granbar
underlag,
for eksempel
i matretter
Eksempel
fisken ble servert på en seng av grønnsaker
bed
Eksempel
så én
seng
med gulrot og én med reddik
som etterledd i ord som
blomsterseng
gulrotseng
hageseng
Faste uttrykk
gå til sengs med
ligge med
;
ha samleie med
holde senga
være syk og sengeliggende
jeg er syk og må holde senga i dag
ta noen på senga
besøke noen før de har stått opp
overrumple noen
Artikkelside
Nynorskordboka
77
oppslagsord
åtte
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
átta
Tyding og bruk
grunntalet 8
Døme
klokka åtte
;
det er åtte dagar til dei kjem
Artikkelside
eige
2
II
eiga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
eiga
;
samanheng
med
eigen
Tyding og bruk
ha i eige
Døme
eige gods og gull
;
han selde alt han åtte
ha tilgjengeleg
Døme
eg eig ikkje matbiten i huset
Faste uttrykk
ikkje eige nåla i veggen
ikkje eige noko
;
vere utfattig
ikkje eige skam i livet
ikkje ha skamkjensle for noko
Artikkelside
sting
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
sting
(
1
I)
Tyding og bruk
stikk med synål og tråd
Døme
sy med lange sting
;
ho måtte på legevakta og sy åtte sting
som etterledd i ord som
attersting
krossting
tråklesting
noko som er effektivt eller verknadsfullt
Døme
angrepsspel med sting i
;
maten har eit sting av chili
Artikkelside
kople/setje inn turboen
Tyding og bruk
setje opp farten
;
Sjå:
turbo
Døme
no er det på tid å kople inn turboen
;
laget sette inn turboen med tre skåringar på åtte minutt
Artikkelside
turbo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kortord for turbolading
Døme
no er det vanleg med turbo både for bensin- og dieselmotorar
Faste uttrykk
kople/setje inn turboen
setje opp farten
no er det på tid å kople inn turboen
;
laget sette inn turboen med tre skåringar på åtte minutt
Artikkelside
ulvunge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
unge av ulv
eldre nemning for speidargut mellom åtte og elleve år
;
jamfør
meis
(
2
II
, 2)
Artikkelside
time
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tími
‘tid, gong’
Tyding og bruk
tidseining på 60 minutt
Døme
togturen tek 2 timar
;
timane gjekk
;
ho kjem om ein time
;
tene 165 kr timen
;
det regna i time etter time
som etterledd i ord som
arbeidstime
halvtime
kilowattime
klokketime
brukt i genitiv for å vise varigheit:
Døme
åtte timars arbeidsdag
;
reisen tek ein times tid
;
få seg eit par timars søvn
undervisningsøkt
, oftast på 40
eller
45 minutt
Døme
få fri siste timen
;
bråke i timen
som etterledd i ord som
norsktime
skuletime
speletime
undervisningstime
ubestemt tidsrom
;
tid
(
1
I
, 3)
,
tidspunkt
,
stund
(1)
Døme
i vakne timar om natta
;
hennar lykkelegaste time
avtale
(
1
I
, 2)
der ein mottek ei teneste eller behandling
Døme
tinge time hos frisøren
;
eg har time hos legen kl. to
som etterledd i ord som
legetime
tannlegetime
Faste uttrykk
dei små timane
timane etter midnatt
byen stilna av mot dei små timane
ein times tid
om lag ein klokketime
eg blir borte ein times tid
i ellevte time
i siste augeblink
;
i siste liten
dei snudde i ellevte time
i tolvte time
i siste liten, svært seint
på timen
straks
sove i timen
gå glipp av eller oversjå noko sentralt
lovforslaget syner at regjeringa har sove i timen
time for time
medan tida går
håpet svinn time for time
med hyppige oppdateringar
;
tett
(9)
rapportere om utviklinga time for time
time ut og time inn
i mange timar
øve time ut og time inn
Artikkelside
spor
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spor
Tyding og bruk
synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte
;
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå ferske spor etter bjørn
;
sjå spor etter gummistøvlar i søla
;
det var djupe spor etter traktoren på jordet
som etterledd i ord som
fotspor
harespor
hjulspor
veg
(1)
i form av
skjenegang
, (preparert) skiløype
eller liknande
Døme
godstoget gjekk av sporet
;
gå i nypreparerte spor
som etterledd i ord som
dobbelspor
enkelspor
jarnbanespor
skispor
i
overført tyding
: gang i utvikling
;
retning
(2)
Døme
få samtala over i eit anna spor
synleg teikn eller rest
;
leivning
Døme
finne spor etter gamle buplassar
;
politiet fann få spor på åstaden
i
overført tyding
: preg som noko har etterlate
;
teikn
Døme
spor av mismot
;
boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
i
overført tyding
:
etterverknad
Døme
dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
renne til å setje noko inn i
Døme
sporet på eit skruehovud
seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd
eller liknande
Døme
ei vinylplate med ti spor
eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
Døme
ein bandspelar med åtte spor
Faste uttrykk
ikkje det spor
ikkje i det heile teke
;
ikkje det minste
eg har ikkje det spor lyst
;
han vart ikkje det spor sint
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje spor
ha stor innverknad og bli hugsa
ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg
Artikkelside
telefonnummer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
unik talkombinasjon ein bruker for å ringje ein bestemt
telefonabonnent
Døme
kva er telefonnummeret ditt?
i Noreg har telefonnummera åtte siffer
Artikkelside
åttegong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
multiplikasjonstabell
med åtte til grunntal
Døme
pugge åttegongen
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100