Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

meis 2, meise

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen meismeisenmeisermeisene
en meise
hunkjønnei/en meismeisa
ei/en meise

Opphav

av tysk Meise; jamfør norrønt meisingr

Betydning og bruk

  1. liten spurvefugl i familien Paridae, for eksempel blåmeis og kjøttmeis
  2. eldre betegnelse for speiderjente i småskolealder;