Bokmålsordboka
seng
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en seng | sengen | senger | sengene |
| hunkjønn | ei/en seng | senga | ||
Opphav
norrønt sæ(i)ngBetydning og bruk
- møbel (med utstyr) til å sove i eller hvile på
Eksempel
- ligge i senga og sove;
- et hotell med 100 senger;
- skifte på senga;
- jeg legger meg litt på senga og hviler;
- barna skal være i seng til klokka åtte;
- det er på tide å gå til sengs;
- hun ligger til sengs med influensa
- som etterledd i ord som
- dobbeltseng
- gjesteseng
- køyeseng
Eksempel
- lage en seng av granbar
- underlag, for eksempel i matretter
Eksempel
- fisken ble servert på en seng av grønnsaker
Eksempel
- så én seng med gulrot og én med reddik
- som etterledd i ord som
- blomsterseng
- gulrotseng
- hageseng
Faste uttrykk
- gå til sengs medligge med;
ha samleie med - holde sengavære syk og sengeliggende
- jeg er syk og må holde senga i dag
- ta noen på senga
- besøke noen før de har stått opp
- overrumple noen