Artikkelside

Nynorskordboka

time 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein timetimentimartimane

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining lik ¹⁄₂₄ av eit døgn
    Døme
    • det er 60 minutt i ein time;
    • åtte timars arbeidsdag;
    • fartsgrensa er 50 km i timen;
    • tene, ha, få 95 kr (i) timen
  2. undervisningsperiode, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen
  3. Døme
    • i ellevte timen(etter Matt 20,6–16) el. nyare:
  4. avtale om tidfest stund til å utføre teneste
    Døme
    • få, tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • arbeide, vere borte ein times tid
  • i tolvte timen
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • timen er komen
    tida (då noko avgjerande hender) er inne