Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
355 treff

Bokmålsordboka 180 oppslagsord

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunn – en som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for meg – jeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stille – slutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • gå stille i dørene – se dør;
    • gå stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre gledestegn var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring
Artikkelside

pakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin , av pacisci ‘slutte overenskomst’

Betydning og bruk

(formell) bindende avtale som er inngått mellom to eller flere parter, med gjensidige rettigheter og plikter;
overenskomst;
Eksempel
  • inngå en pakt med noen;
  • signere en pakt;
  • en pakt mellom Gud og menneskene

Faste uttrykk

  • i pakt med
    i samsvar med;
    i harmoni med;
    på bølgelengde med
    • leve i pakt med naturen;
    • oppfatninger som ikke er i pakt med tiden
Artikkelside

irredenta

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk ‘ubefridd’, kortform av Italia irredenta

Betydning og bruk

folkegruppe under fremmed styre som arbeider for å kunne slutte seg til den staten de etnisk og språklig hører til
Artikkelside

nyttårsforsett, nyårsforsett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forsett (1) eller plan for det kommende året, ofte om et sunnere eller bedre liv
Eksempel
  • hun har alltid mange nyttårsforsetter;
  • å slutte å røyke er et vanlig nyttårsforsett
Artikkelside

falle 2

verb

Opphav

norrønt falla

Betydning og bruk

  1. komme eller være i bevegelse nedover
    Eksempel
    • snøen falt;
    • tårene falt;
    • håret faller av
  2. dette over ende;
    Eksempel
    • falle over ende;
    • falle på baken;
    • falle og slå seg
  3. bli opphevet;
    bli gitt opp
    Eksempel
    • straffen faller bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket;
    lide nederlag
    Eksempel
    • regjeringen falt;
    • festningen falt;
    • forslaget falt på sin egen urimelighet
  5. Eksempel
    • falle i krigen
  6. bli redusert;
    Eksempel
    • temperaturen falt i natt;
    • prisene faller
  7. treffe;
    komme
    Eksempel
    • saken faller inn under § 5;
    • falle utenfor mønsteret;
    • 17. mai faller på en mandag;
    • ansvaret faller på meg;
    • falle i hendene på noen;
    • falle i unåde;
    • det falt en ro over henne;
    • det falt mange harde ord;
    • dommen faller på mandag
  8. forme seg;
    Eksempel
    • gardinene faller fint;
    • skaftet faller godt i hånden;
    • falle i smak;
    • falle heldig ut
  9. virke, være eller bli
    Eksempel
    • arbeidet faller lett for ham;
    • det faller naturlig å ta det opp nå;
    • tiden falt lang

Faste uttrykk

  • falle av
    bli liggende etter;
    dabbe av, for eksempel i et løp
  • falle for fristelsen
    la seg friste (til å handle galt)
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle fra
    • dø
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • falle i fisk
    mislykkes
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • falle noen inn
    komme noen i tankene
  • falle på steingrunn
    bli negativt mottatt;
    avvist
  • falle til jorden
    bli uten virkning;
    mislykkes
  • falle ut
    forsvinne
    • en linje har falt ut av teksten
  • fallende måne
    måne i ne
  • som det faller seg
    etter som det passer eller treffer seg
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
Artikkelside

mønstre

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør mønster

Betydning og bruk

  1. se nøye på;
    granske kritisk;
    Eksempel
    • generalen mønstret troppene;
    • hun mønstrer ham fra topp til tå
  2. stille opp med;
    rå over;
    Eksempel
    • trønderne kunne mønstre 19 deltakere til konkurransen
  3. tilsette i tjeneste på fartøy;
    ta tjeneste på fartøy

Faste uttrykk

  • mønstre av
    gå fra borde;
    slutte i tjeneste på fartøy
    • hun mønstret av i Hamburg
  • mønstre på
    ta hyre;
    gå om bord
    • han mønstret på som 16-åring
Artikkelside

mønstre av

Betydning og bruk

gå fra borde;
slutte i tjeneste på fartøy;
Eksempel
  • hun mønstret av i Hamburg
Artikkelside

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • gå fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • dø
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside

lydmur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grense et fly overskrider når farten blir større enn lydens
Eksempel
  • flyet gikk gjennom lydmuren

Faste uttrykk

  • bryte lydmuren
    slutte å tie om noe
Artikkelside

bryte lydmuren

Betydning og bruk

slutte å tie om noe;
Se: lydmur
Artikkelside

Nynorskordboka 175 oppslagsord

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå komporomiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje ut
    sende (bøker, blad) på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?
Artikkelside

organisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte noko er bygd opp eller ordna på;
    måte noko er lagt til rette på for å fungere best mogleg
    Døme
    • organiseringa av transporten fungerte godt;
    • organiseringa av skuledagen er for dårleg
  2. det å gå saman om noko;
    det å slutte seg til ei (fag)foreining
    Døme
    • det er låg organisering på arbeidsplassen
Artikkelside

offer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt offr; av ofre

Tyding og bruk

  1. gåve til ein guddom
    Døme
    • bere fram eit offer for Herren
  2. frivillig pengegåve frå kyrkjefolket til eit visst føremål;
    jamfør kollekt (1)
    Døme
    • offeret denne søndagen går til ungdomsarbeidet
  3. sjølvgløymande handling
    Døme
    • fedrelandet krev dette offeret av oss;
    • det var ikkje noko stort offer å slutte å røykje
  4. person som må bøte eller lide, ofte for handlingane til andre;
    Døme
    • han vart offer for eit mord;
    • ho var offer for intrigar på jobben;
    • læraren såg seg ut eit offer til leksehøyringa
Artikkelside

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av
Artikkelside

interpolere

interpolera

verb

Opphav

frå latin , opphavleg interpolare ‘stase opp, friske opp, forfalske’

Tyding og bruk

  1. skyte inn ord, setningar eller heile stykke i ein tekst
  2. i matematikk: slutte frå kjende funksjonsverdiar til mellomliggjande verdiar
Artikkelside

irredenta

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk ‘ufridd’, kortform av Italia irredenta

Tyding og bruk

landområde som er under framandvelde der folket arbeider for å slutte seg til den staten dei etnisk og språkleg høyrer til
Artikkelside

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpen – væpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    òg overført tyding, slutte å krige, stri
  • strekkje våpen
    kapitulere
Artikkelside

kaste 2

kasta

verb

Opphav

norrønt kasta

Tyding og bruk

  1. sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap;
    Døme
    • kaste spyd;
    • dei kasta jord på kista;
    • ho kasta boka i veggen
  2. slengje eller leggje frå seg;
    Døme
    • treet har kasta lauvet;
    • dei kastar saman lauvet i ein dunge;
    • kaste alt ein har i hendene;
    • ho kastar jakka i varmen;
    • han kasta fram eit forslag
  3. gjere brå rørsle
    Døme
    • han kastar med nakken;
    • ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
  4. Døme
    • ho vart kasta som leiar;
    • du kastar vekk tida;
    • dei kasta alle hemningar
  5. setje not (1 eller line (1, 3) i sjøen
    Døme
    • kaste etter sild;
    • dei kasta etter aure
  6. sende;
    lage
    Døme
    • kaste skugge;
    • lyden vart kasta attende
  7. i overført tyding: sende, overføre, skape
    Døme
    • ho prøver å kaste mistanke på søstera;
    • de kasta tvil over forklaringa
  8. flytte med makt;
    jage ut;
    Døme
    • politiet kasta han i fengsel;
    • familien vart kasta på dør
  9. om dyr: fø for tidleg, abortere
    Døme
    • kua kasta kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste av seg
    • ta eller slengje av seg;
      kle av seg
      • dei kastar av seg kleda;
      • ho kasta av seg ryggsekken
    • løne seg;
      gje forteneste
      • verksemda kastar lite av seg
    • i overført tyding: gjere seg fri frå
      • dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
      • han kasta forbanninga av seg;
      • vi har kasta av oss blygselen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
  • kaste inn handkledet
    • i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
    • gje opp, trekkje seg
      • ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • førebu seg på å ta eit krafttak
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kaste opp
    • grave ut
      • kaste opp ei grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kasta opp på scena
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidleg eller med feil person
    • ho kasta seg bort til ein fattiggut;
    • du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    gjere noko med ein gong utan planlegging
    • når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
    • eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
  • kaste seg ut/inn i
    begynne å gjere noko med stor begeistring
    • eg kastar meg inn i debatten;
    • han kasta seg ut i leiken
  • kaste seg
    slengje eller vri brått på kroppen
    • ho låg og kasta seg i senga heile natta;
    • han kastar seg mot døra;
    • keeperen kasta seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonane
  • kome som kasta på
    kome uplanlagd eller utan forvarsel
    • snøen kjem alltid som kasta på dei;
    • at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Artikkelside

mønstre av

Tyding og bruk

gå frå borde;
slutte i teneste på fartøy;
Sjå: mønstre
Døme
  • ho mønstra av i Hamburg
Artikkelside

mønstre

mønstra

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør mønster

Tyding og bruk

  1. sjå nøye på;
    granske kritisk;
    Døme
    • kongen mønstrar troppane;
    • han mønstra henne frå topp til tå
  2. stille opp med;
    rå over;
    Døme
    • trønderane kunne mønstre 19 deltakarar i konkurransen
  3. tilsetje i teneste på fartøy;
    ta teneste på fartøy

Faste uttrykk

  • mønstre av
    gå frå borde;
    slutte i teneste på fartøy
    • ho mønstra av i Hamburg
  • mønstre på
    ta hyre;
    gå om bord
    • han mønstra på som 16-åring
Artikkelside
Side 2 av 18