Nynorskordboka
irredenta
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit irredenta | irredentaet | irredenta | irredentaa |
Opphav
frå italiensk ‘ufridd’, kortform av Italia irredentaTyding og bruk
landområde som er under framandvelde der folket arbeider for å slutte seg til den staten dei etnisk og språkleg høyrer til