Bokmålsordboka
forsett
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et forsett | forsettet | forsettforsetter | forsettaforsettene |
Opphav
fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘noe som en setter seg fore’Betydning og bruk
- noe en akter å foreta seg;
Eksempel
- fullføre forsettet sitt;
- med gode forsetter;
- ha et urokkelig forsett
- i jus: det at en tiltalt har vært klar over konsekvensene av sine handlinger;til forskjell fra uaktsomhet
Eksempel
- påvise tiltaltes forsett
Faste uttrykk
- med forsettmed klar hensikt eller med bevissthet om følgene
- handle med forsett;
- begå en forbrytelse med forsett