Artikkelside

Bokmålsordboka

forsett

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et forsettforsettetforsettforsetterforsettaforsettene

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘noe som en setter seg fore’

Betydning og bruk

  1. noe en akter å foreta seg;
    Eksempel
    • fullføre forsettet sitt;
    • med gode forsetter;
    • ha et urokkelig forsett
  2. i jus: det at en tiltalt har vært klar over konsekvensene av sine handlinger;
    til forskjell fra uaktsomhet
    Eksempel
    • påvise tiltaltes forsett

Faste uttrykk

  • med forsett
    med klar hensikt eller med bevissthet om følgene
    • handle med forsett;
    • begå en forbrytelse med forsett