Nynorskordboka
inspisere
inspisera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å inspiseraå inspisere | inspiserer | inspiserte | har inspisert | inspiser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
inspisert + substantiv | inspisert + substantiv | den/det inspiserte + substantiv | inspiserte + substantiv | inspiserande |
Opphav
av latin inspicere ‘sjå inn i’Tyding og bruk
sjå etter;
føre tilsyn med;
kontrollere noko for å sjå om det er i orden
Døme
- arbeidstilsynet skulle inspisere fabrikklokala;
- kongen inspiserte æreskompaniet