Nynorskordboka
hyre 5
hyra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hyraå hyre | hyrarhyrer | hyrte | har hyrt | hyr! |
| hyrar | hyra | har hyra | hyr!hyra!hyre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hyrt + substantiv | hyrt + substantiv | den/det hyrte + substantiv | hyrte + substantiv | hyrande |
| hyra + substantiv | hyra + substantiv | den/det hyra + substantiv | hyra + substantiv | |
Opphav
av lågtysk huren ‘leige’Tyding og bruk
tilsetje, særleg på skip;
gje hyre (2, 1)
Døme
- hyre mannskap
Faste uttrykk
- hyre segta hyre (2, 1) på fartøy