Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
32 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

ubehag

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør behag

Betydning og bruk

følelse av uvelhet, ulyst, motvilje eller lignende
Eksempel
  • føle ubehag ved å kjøre heis;
  • vekke ubehag
Artikkelside

suge

verb

Opphav

norrønt súga

Betydning og bruk

  1. dra inn gjennom munn eller nese
    Eksempel
    • suge på pipa;
    • suge inn lukten av vår;
    • mange rovdyr suger blodet av byttet sitt
  2. smatte, slikke
    Eksempel
    • suge på drops
  3. trekke til seg
    Eksempel
    • pumpa suger ikke som den skal;
    • støvsugeren suger godt;
    • mattene suger opp all fuktighet;
    • Oslo-gryta har sugd til seg folk fra hele landet;
    • suge i seg hvert ord;
    • suge til seg kunnskap
  4. Eksempel
    • sulten sugde i brystet
  5. være lite tilfredsstillende;
    vekke ubehag
    Eksempel
    • kjærlighetssorg suger

Faste uttrykk

  • suge av eget bryst
    ikke finne på (noe) selv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren
  • suge på labben
    ha dårlig økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    arme ut;
    utsuge
Artikkelside

kjønnsdysfori

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ubehag som kommer av manglende samsvar mellom det kjønnet en registrerte ved fødselen, og den kjønnsrollen som assosieres med dette, og det kjønnet en selv identifiserer seg som
Artikkelside

muskelspenning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. smerte eller ubehag som følge av ubevisst eller ukontrollert sammentrekning av muskler
    Eksempel
    • massasjen hjelper med å løse opp muskelspenninger;
    • stress kan ofte føre til muskelspenning
  2. sammentrekning av muskulatur
    Eksempel
    • lillehjernen styrer blant annet muskelspenning og balanseevne
Artikkelside

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadd, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • han er dårligere til beins enn før;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet
Artikkelside

vemmelig

adjektiv

Opphav

beslektet med vammel og vemmes

Betydning og bruk

  1. som gir et sterkt ubehag;
    Eksempel
    • maten hadde en vemmelig smak;
    • ha en vemmelig følelse av å bli beglodd;
    • høre en vemmelig lyd
  2. som er plagsom eller ekkel å forholde seg til;
    Eksempel
    • få tilnærmelser fra en vemmelig fyr;
    • havne i en vemmelig situasjon
Artikkelside

ufyselig

adjektiv

Betydning og bruk

som gir en følelse av ubehag eller avsky;
motbydelig, vemmelig, ekkel
Eksempel
  • ufyselig vær;
  • ufyselig oppførsel;
  • ufyselige kommentarer;
  • et ufyselig menneske
  • brukt som adverb:
    • det er ufyselig kaldt ute
Artikkelside

ekkel

adjektiv

Opphav

av tysk ekel

Betydning og bruk

  1. som gir en følelse av ubehag og avsky;
    Eksempel
    • en ekkel lukt;
    • jeg synes edderkopper er ekle;
    • veggen var malt i en ekkel farge;
    • en ekkel smak i munnen
  2. som er vanskelig å forholde seg til;
    Eksempel
    • en ekkel opplevelse;
    • et ekkelt spørsmål;
    • jeg får en ekkel følelse av denne saken;
    • en ekkel fornemmelse
  3. Eksempel
    • en ekkel person;
    • være sleip og ekkel
Artikkelside

lei 4

adjektiv

Opphav

norrønt leiðr

Betydning og bruk

  1. som medfører ubehag;
    Eksempel
    • en lei historie;
    • det er leit å forstyrre henne;
    • det er leit å måtte si dette
  2. Eksempel
    • en lei sykdom;
    • være lei til å overdrive;
    • være lei mot noen
  3. som kjenner kjedsomhet eller ulyst;
    Eksempel
    • være lei av noe;
    • være lut lei alt sammen;
    • gå lei av
  4. som er trist (1) til sinns;
    Eksempel
    • være lei seg
  5. om forhold: beklagelig, synd
    Eksempel
    • det var leit at han ikke kunne komme

Faste uttrykk

  • se seg lei på
    få nok av
  • si seg lei for
    si at en er lei seg for eller angrer på noe
  • være lei for
    gjøre en vondt
    • jeg er lei for det;
    • jeg er lei for usikkerheten dette skaper
Artikkelside

vri seg

Betydning og bruk

Se: vri
  1. snu urolig på kroppen, særlig på grunn av smerte, ubehag eller for å komme seg unna noe
    Eksempel
    • vri seg i smerte;
    • jeg lå og vred meg uten å få sove;
    • han sitter og vrir seg på stolen
  2. prøve hardt å komme unna
    Eksempel
    • vri seg unna alle tillitsverv;
    • vri seg ut av en vanskelig situasjon
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

ubehag

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør behag

Tyding og bruk

lei kjensle av ulyst, motvilje eller liknande
Døme
  • kjenne ubehag;
  • dette vekkjer ubehag
Artikkelside

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (2

Tyding og bruk

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Døme
    • suge på pipa;
    • suge inn lukta av vår;
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
  2. slikke, smatte
    Døme
    • suge på eit drops
  3. dra til seg
    Døme
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • sagflis syg opp fukt;
    • støvsugaren saug godt;
    • suge til seg kunnskap
  4. Døme
    • kjenne svolten suge i seg
  5. vere lite tilfredsstillande;
    vekkje ubehag
    Døme
    • å gå på skule syg

Faste uttrykk

  • suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    gjere fattig;
    arme ut
    • suge ut folket
Artikkelside

kjønnsdysfori

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ubehag som kjem av manglande samsvar mellom det kjønnet som ein registrerte ved fødselen, og den kjønnsrolla som blir assosiert med dette, og det kjønnet ein sjølv identifiserer seg som
Artikkelside

muskelspenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. smerte eller ubehag som følgje av umedviten eller ukontrollert samantrekking av musklar
    Døme
    • vere plaga av kroniske muskelspenningar;
    • for mykje stillesitjing kan gje hovudverk og muskelspenningar
  2. samantrekking av muskulatur
    Døme
    • sjukdomen gjev nedsett muskelspenning
Artikkelside

føle 1

føla

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. granske ved å ta på;
    Døme
    • føle med fingrane på tøyet;
    • ho følte med handa langs vindaugskarmen
  2. merke med sansane;
    Døme
    • føle svolt;
    • føle fysisk ubehag;
    • føle seg sjuk;
    • føle nauda på kroppen
  3. merke i hugen;
    kjenne (2, 3) i sitt indre
    Døme
    • føle på seg at det blir regn;
    • føle sorg og sakn;
    • føle ansvar;
    • føle seg glad;
    • det kan følast urettferdig

Faste uttrykk

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medkjensle med (nokon)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    trivle seg framover
  • til å ta og føle på
    handgripeleg, konkret;
    tydeleg, opplagd
    • spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Artikkelside

vemjing, vemming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ekkel eller ubehageleg kjensle;
Døme
  • kjenne vemjing ved tanken på noko;
  • vere kvalm av vemjing
Artikkelside

vemjeleg, vemmeleg

adjektiv

Opphav

samanheng med vammel og vemjast

Tyding og bruk

  1. som gjev eit sterkt ubehag;
    Døme
    • kjenne ei vemjeleg lukt;
    • osten var full av vemjeleg makk;
    • høyre ein skingrande og vemjeleg lyd
  2. som er plagsam eller ekkel å ha med å gjere;
    Døme
    • møte på ein vemjeleg type;
    • hamne i ein vemjeleg situasjon
Artikkelside

lei 3

adjektiv

Opphav

norrønt leiðr

Tyding og bruk

  1. som gjev ubehag;
    Døme
    • ei lei sak;
    • det er leitt å umake henne;
    • det er leitt å snakke om slike ting
  2. som det er bry (1 eller plage (1 med;
    Døme
    • ei lei sjuke;
    • vere lei mot nokon;
    • han er lei til å lyge
  3. som kjenner keisemd eller uhug;
    Døme
    • lut lei;
    • lutande lei;
    • vere lei av noko
  4. som er trist (1) til sinns;
    Døme
    • vere lei seg
  5. om tilhøve: synd, sørgjeleg
    Døme
    • det var leitt han ikkje kom
  6. Døme
    • vere lei på ein for noko

Faste uttrykk

  • seie seg lei for
    seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
  • sjå seg lei på
    få nok av
  • vere lei for
    gjere ein vondt
    • eg er lei for det
Artikkelside

katt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫttr; i tydinga ‘pisk’ av engelsk cat (o’ nine tails)

Tyding og bruk

  1. lite husdyr og kjæledyr av kattefamilien;
    Døme
    • katten freste mot hunden;
    • kattar og hundar er dei vanlegaste kjæledyra våre;
    • ho klappa katten på den mjuke pelsen;
    • katten vår liker seg best under omnen
  3. noko som liknar eller minner om ein katt (1)
  4. pisk (1, 1) med (som oftast) ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
    Døme
    • katt var ein vanleg straffereiskap brukt til kakstryking
  5. stor talje (2 til å heise opp ankeret med;

Faste uttrykk

  • få katten
    få avskil;
    få sparken
  • gje katten i
    ikkje bry seg om noko eller nokon;
    gje blaffen i
  • hengje bjølla på katten
    utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • ikkje gjere ein katt fortred
    ikkje gjere nokon noko vondt;
    vere heilt ufarleg
  • kattens leik med musa
    oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
    • fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
  • kjøpe katten i sekken
    ikkje vite kva ein får;
    bli lurt
  • leike katt og mus
    ikkje la seg fange
    • tjuvane leikte katt og mus med politiet
  • nihala katt
    pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
  • når katten er borte, dansar musene på bordet
    når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
  • sleppe katten ut av sekken
    1. røpe ei hemmelegheit
    2. kome med ei sensasjonell opplysing
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
  • som katten rundt den varme grauten
    som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av;
    som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside

bjølle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bjalla

Tyding og bruk

  1. klokke (1, 1) med kolv (3) til å hengje om halsen på husdyr eller til å ringje med
    Døme
    • sauene er lettast å finne når dei har bjøller;
    • ringje på beteninga med ei bjølle
  2. ringjeklokke på sykkel
    Døme
    • han saknar bjølle på sykkelen

Faste uttrykk

  • det ringjer nokre bjøller
    det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
    • det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda
  • hengje bjølla på katten
    utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
Artikkelside