Bokmålsordboka
kei 2, kjed
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kei | keit | keie | keie |
| kjed | kjedt | kjede | kjede |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| keiere | keiest | keieste |
| kjedere | kjedest | kjedeste |
Opphav
av dansk kedBetydning og bruk
- som kjenner ulyst;
Eksempel
- være kei og lei alt sammen
Eksempel
- arbeidet ble keit i lengden