Nynorskordboka
føle 2
føla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å følaå føle | føler | følte | har følt | føl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| følt + substantiv | følt + substantiv | den/det følte + substantiv | følte + substantiv | følande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- granske ved å ta på;
Døme
- føle med fingrane på tøyet
- merke med sansane;kjenne (2, 2) (på), sanse (1)
Døme
- føle svolt;
- føle fysisk ubehag;
- føle seg sjuk;
- føle nauda på kroppen
- merke i hugen;kjenne (2, 3) i sitt indre
Døme
- føle på seg at det blir regn;
- føle sorg og sakn;
- føle ansvar;
- føle seg glad;
- det kan følast urettferdig
Faste uttrykk
- føle forha lyst til
- føle medha medkjensle med (nokon)
- føle på kroppenoppleve direkte, i praksis
- føle seg framprøve seg fram;
trivle seg framover - til å ta og føle påhandgripeleg, konkret;
tydeleg, opplagd- spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp