Bokmålsordboka
suge
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å suge | suger | saugsugde | har sugd | sug! |
suga | har suga | |||
suget | har suget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sugd + substantiv | sugd + substantiv | den/det sugde + substantiv | sugde + substantiv | sugende |
suga + substantiv | suga + substantiv | den/det suga + substantiv | suga + substantiv | |
suget + substantiv | suget + substantiv | den/det sugede + substantiv | sugede + substantiv | |
den/det sugete + substantiv | sugete + substantiv |
Opphav
norrønt súgaBetydning og bruk
- trekke til seg
Eksempel
- pumpa suger ikke som den skal;
- støvsugeren suger godt;
- mattene suger opp all fuktighet;
- Oslo-gryta suger til seg folk fra hele landet
- sluke begjærlig
- suge i seg hvert ord
Eksempel
- sulten sugde i brystet
Faste uttrykk
- ikke suge av eget brystikke finne på (noe) selv
- suge utarme ut;
utsuge