Bokmålsordboka
slem 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| slem | slemt | slemme | slemme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| slemmere | slemmest | slemmeste |
Opphav
av lavtysk slim, opprinnelig ‘skjev’Betydning og bruk
- som (bevisst) volder skade eller smerte;
Eksempel
- han var av og til slem mot de andre ungene
Eksempel
- slemme unger
- vanskelig, lei
Eksempel
- være slem å ha med å gjøre;
- en slem knipe
- dårlig
Eksempel
- en slem uvane