Nynorskordboka
utriveleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| utriveleg | utriveleg | utrivelege | utrivelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| utrivelegare | utrivelegast | utrivelegaste |
Tyding og bruk
- lite hyggjeleg, ukoseleg, lei
Døme
- utriveleg bustad, arbeid, forhold
- som vantrivst
Døme
- utrivelege krøter